En meteotsunami oversvømmer et populært strandområde i Panama City Beach i Florida, 23. mars 2014.
/NTB Scanpix.

En meteo-tsunami er en stor havbølge fremkalt ved brå endringer i lufttrykket i forbindelse med vandrende kraftige værsystem. En meteo-tsunami kan forårsake store ødeleggelser.

Ordet er sammensatt av meteorologi og tsunami. Meteo-tsunami er også kjent som rissaga (katalansk), abiki (japansk) og marrobbio (italiensk).

Forekomst

Meteo-tsunamier forekommer flere steder i verden; Menorca (Balearene), Adriaterhavets østside, Sicilias vestkyst, Malta, Gulehavet (vestkysten av Korea og Longkou havn i Shandong provinsen, Kina), Nagasakibukta, Patagonias kyst, Michigansjøen og Florida. Rotterdam havn har også blitt rammet av dette fenomenet.

Beskrivelse

Et trykkfall på 1 hektopascal (hPa) gir en økning i vannstanden på 1 cm. Dette er den såkalte omvendte barometriske effekten. Denne effekten blir forsterket opptil fem ganger hvis værsystemet vandrer like fort som havbølgen det skaper. En forstyrrelse på 3 hektopascal vil gjennom denne effekten gi en meteo-tsunami til havs på 15 cm, som vil kunne vokse seg ti til tretti ganger større når bølgen treffer land.

Hvis bølgeretningen samsvarer med orienteringen til ei bukt som er spesielt traktformet, vil bukta bli utsatt for store og brå vannstandsvingninger. Et eksempel er Ciutadella på Menorca som opplever slike bølger i middel hvert femte år. Det begynner med at vannstanden plutselig synker med flere meter (derav betegnelsen rissaga, uttørking), som fører til at mange båter i havna innerst i bukta sliter fortøyningene. Noen minutter seinere flommer havet inn i bukta og skaper kaos blant båtene.

En meteo-tsunami forplanter seg i likhet med en tsunami med hastighet proporsjonal med kvadratroten av havdypet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Monserrat, S.; Vilibíc I.; Rabinovich A.B. (2006). "Meteotsunamis: atmospherically induced destructive ocean waves in the tsunami frequency band" (PDF). Natural Hazards and Earth System Sciences 6 (6): 1035–1051. doi:10.5194/nhess-6-1035-2006

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg