Coelophysis
Fossil av en av de tidligste kjente dinosaurene, Coelophysis bauri, som levde sent i trias. Bildet viser en avstøpning av det opprinnelige fossilet.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 3.0

Trias er en periode i geologisk tidsregning som dekker tiden fra 252 til 201 millioner år siden. De første fossilene av både dinosaurer og pattedyr er fra trias.

Faktaboks

Uttale
trˈias
Etymologi

av gresk trias "triade, gruppe på tre". Kommer av at lagrekken i Tyskland kan deles inn i tre deler.

Også kjent som
triastiden

Plassering i geologisk tidsregning

Perioden kom etter perm og ble fulgt av jura. Den markerer begynnelsen av den mesozoiske æra og deles inn i øvre, midtre og undre trias.

Bergartene som ble dannet i løpet av triastiden, utgjør det såkalte triassystemet. Systemet ble først definert 1834 av Friedrich August von Alberti, for en lagfølge som i Tyskland var tydelig tredelt (derav navnet), med rødfargede landavsetninger (Bunter) nederst, marine kalksteiner (ty. Muschelkalk, 'Muslingkalk') i midten og nye, sterkt fargede landavsetninger (Keuper) øverst.

Geografi og klima

Uralfjellene

Dannelsen av Uralfjellene ble avsluttet tidlig i trias. Bildet viser en fjellformasjon ved Saranpaul nord i Uralfjellene.

Blant de eldste landavleiringene finner man ørkensandsteiner og steinsalt, som viser at klimaet må ha vært tørt. Klimaet var varmere enn i dag gjennom hele perioden, for det fins ingen tegn til at det har vært innlandsis noe sted.

Det store landområdet Pangaea begynte ved slutten av trias å dele seg i to, med et havområde, Tethys, mellom. Dannelsen av Uralfjellene og Appalachene i østre og sørlige Nord-Amerika ble avsluttet tidlig i perioden, slik at trias stort sett ble rolig, med fjellkjedefoldning bare i deler av Japan og Kina. Inne på landområdene dannet det seg imidlertid mange rifter og forkastningsbassenger, som ble fylt opp med sedimenter og i noen grad også med vulkansk materiale. Stedvis gav strekningen i jordplatene seg uttrykk også ved enorme utstrømninger av basalt, som i østlige Nord- og Sør-Amerika, Nord-Afrika og Sibir.

Plante- og dyrelivet

Ginkgo biloba

Den nålevende arten tempeltre, Ginkgo biloba. Planter som lignet denne begynte å gjøre seg gjeldende i trias. Foto fra: Midtsjælland, Danmark

Ved slutten av den foregående perioden, perm, skjedde den største masseutryddelsen i livets historie, og det tok noe tid i begynnelsen av trias før økosystemene bygde seg opp igjen. Mange nye organismer oppstod i kjølvannet av masseutryddelsen.

I havet var det en rik fauna av ammonitter, belemnitter, snegler og muslinger, og på havbunnen i «Muslingkalkhavet» var det tette bestander av sjøliljer og koralldyr som dannet rev. Her hadde man også mange store marine reptiler, som placodonter, langhalsede nothosaurer og delfinlignende ichthyosaurer (fiskeøgler). Mot slutten av triasperioden oppstod svaneøglene. Blant plantene i havet finner man kalkalger og grønnalger som bidrog til de marine avleiringene.

På land oppstod forløperne til dinosaurene tidlig i trias, og i midtre del av perioden kom de første ekte dinosaurene, selv om de ikke enda var en viktig dyregruppe. Også flyveøglene og de første pattedyrene oppstod også i triastiden. De viktigste landplantene var karsporeplanter (bregner, kråkefot- og snelleplanter) og frøbregner, bartrær og konglepalmer. De første ginkgoene (tempeltre) oppstod også.

Perioden tok slutt med en ny masseutryddelse, på grensen til juraperioden.

Trias i Norge

I Norge finnes det ikke ikke bergarter fra trias på fastlandet, men de er kjent fra Spitsbergen, Bjørnøya og på kontinentalsokkelen langs kysten og under Nordsjøen. En viktig reservoarbergart for olje er Statfjordsandsteinen fra overgangen sentrias til jura.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg