Trias, geologisk periode som ligger mellom 251–200 millioner år tilbake. Perioden kom etter perm og ble fulgt av jura. Den markerer begynnelsen av den mesozoiske æra (Jordens mellomalder) og deles inn i tidlig-(251–245 mill. år siden), mellom- (245–228 mill. år siden) og sentrias (228–200 mill. år siden).

Bergartene som ble dannet i løpet av triastiden, utgjør triassystemet. Systemet ble først definert 1834 av Friedrich August von Alberti, for en lagfølge som i Tyskland var tydelig tredelt (derav navnet), med rødfargede, landavsetninger (Bunter) nederst, marine kalksteiner (ty. Muschelkalk, 'Muslingkalk') i midten og nye, sterkt fargede landavsetninger (Keuper) øverst.

Blant de eldste landavleiringene finner man ørkensandsteiner og steinsalt, som viser at klimaet må ha vært tørt. Klimaet var varmere enn i dag gjennom hele perioden, for det fins ingen tegn til at det har vært innlandsis noe sted.

Det store landområdet Pangaea begynte ved slutten av trias å dele seg i to, med et havområde, Tethys, i mellom. Dannelsen av Uralfjellene og Appalachene i østre og sørlige Nord-Amerika ble avsluttet tidlig i perioden, slik at trias stort sett ble rolig, med fjellkjedefoldning bare i deler av Japan og Kina. Inne på landområdene dannet det seg imidlertid mange rifter og forkastningsbassenger, som ble fylt opp med sedimenter og i noen grad også med vulkansk materiale. Stedvis gav strekningen i jordplatene seg uttrykk også ved enorme utstrømninger av basalt, som i østlige Nord- og Sør-Amerika, Nord-Afrika og Sibir.

Ved slutten av den foregående perioden, perm, døde mange av dyregruppene i havet ut, og de som overlevde, utviklet seg raskt. I havet var det en rik fauna av ammonitter, belemnitter, snegler og muslinger, og på havbunnen i «Muslingkalkhavet» var det tette bestander av sjøliljer og koralldyr, som dannet kalkrev. Her hadde man også mange store krypdyr, slik som placodonter, langhalsede nothosaurer og delfinlignende ichtyosaurer (fiskeøgler). På land ble archeosaurene vanlige (bl.a. forløpere for dinosaurene), og de første representantene for pattedyrene viste seg mot slutten av perioden.

Blant plantene finner man kalkalger og grønnalger som bidrog til de marine avleiringene, og på land dukket det opp konglepalmer og bennetitter, som kom til å spille en stor rolle i de mesozoiske floraene. Former av ginkgo begynte også å gjøre seg gjeldende.

I Norge har man ikke bergarter fra trias på fastlandet, men de er kjent fra Spitsbergen, Bjørnøya og på kontinentalsokkelen langs kysten og under Nordsjøen. En viktig reservoarbergart for olje er Statfjordsandsteinen fra overgangen sentrias til jura.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.