undervannsbølger

Satellittbilde av havet utenfor Somalias nordøstkyst. Her skaper undervannsbølger dypere nede et mønster i overflaten som er synlig fra verdensrommet. Mønsteret skyldes vekselvise områder av blank og ru havoverflate. Havet er blankere der det er divergens (vannet sprer seg horisontalt utover), enn der det er konvergens (vannet samler seg). Vekslingen mellom konvergens og divergens i overflaten skyldes altså undervannsbølger. Disse dannes trolig når tidevannet passerer to parallelle undersjøiske canyoner utenfor Afrikas Horn.
Satellittbilde av . Falt i det fri (Public domain)

Undervannsbølger, eller interne bølger, er havbølger som opptrer i havets indre og gir liten bevegelse i overflaten. De forplanter seg langs skilleflaten mellom lettere og tyngre vannlag. Undervannsbølger kan også forekomme når vannets densitet øker kontinuerlig nedover. Overflaten beveger seg svært lite selv om de interne bølgene er store.

I kystfarvann og i polarområdene ligger det ofte et ganske tynt, relativt ferskt vannlag over tyngre, saltere vann. Skip som stikker dypt nok, vil da kunne generere interne bølger på skilleflaten mellom det øvre brakkvannslaget og det underliggende laget. Dette vil medføre økt motstand mot skipets bevegelse, et fenomen som kalles dødvann.

Undervannsbølger som er skapt av tidevann vil bryte når de møter en kontinentalskråning, og føre til vertikal blanding av vannmassene. (Om bølgebryting, se artikkelen om havbølger.) Næringsrikt vann løftes til overflaten, og gir grunnlag for høy biologisk produksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg