Etter forfatningen av 1991 er Mauritania en presidentstyrt, enhetsstatlig og formelt flerpartibasert republikk. Presidenten er både statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende, og velges i allmenne valg for seks år. Lovgivende makt er lagt til et senat og en nasjonalforsamling. Senatet velges for seks år av lokale ledere, men slik at en del av setene fornyes hvert annet år; det har 56 seter. Nasjonalforsamlingen velges i allmenne valg for fem år; den har 81 medlemmer. Det er et eget forfatningsråd og et øverste islamsk råd; dessuten et økonomisk og sosialt råd.

Selv om forfatningen formelt ble demokratisert i 1991, setter landets autoritære tradisjoner preg på politikken. Politikken har helt siden uavhengigheten i 1960 vært spenningspreget, både i forhold til nabolandene og mellom de styrende arabiske grupper og de afrikanske grupper i landet.

Administrativt er landet delt inn i 13 regioner, herunder hovedstadsområdet, og disse igjen i 208 distrikter. Regionene ledes av statlige guvernører. Det er innført valgte råd, men lokalt spiller fortsatt stammestrukturer og tradisjonelle lojaliteter en stor rolle.

Rettsvesenetbygger på både islamsk og fransk rett. Shari'a-rett ble innført i 1980. En spesiell islamsk domstol ble opprettet dette året. Domstolene omfatter ellers en høyesterett, en magistratrett med seks regionale avdelinger, samt sivile domstoler og arbeidsretter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.