Musikklivet reflekterer landets etniske mangfold og samfunnets sosiale struktur. De tradisjonelle yrkesmusikere (se griot) var både musikkutøvere og historiefortellere, knyttet til øvrighetspersoner, som de hyllet i sine episke sanger til eget akkompagnement på lutt eller harpe. De spilte også til dans og underholdning. Dagens grioter, hvorav de mauriske īggīw er mest kjent, tar imot spilleoppdrag av alle og har modernisert repertoaret i takt med skiftende behov. På grunn av islams tradisjonelt negative holdning til verdslig musikk, har disse profesjonelle musikere fortsatt lav sosial status.

Folkemusikken omfatter sang og dans akkompagnert på tbal (pauke) og andre slaginstrumenter, og zawzāya (kantblåst fløyte) eller neffāra (tverrfløyte). Gambra (enstrenget lutt) og rbāb (enstrenget fele) anvendes mest solistisk. Gitaren har vunnet innpass blant den yngre generasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.