Johan Vincent Galtung er en norsk samfunnsforsker; cand.real. 1956, mag.art. i sosiologi 1957. Galtung var med på å grunnlegge Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo i 1959, og var forskningsleder ved instituttet til 1966, deretter direktør til 1970. I 1964 grunnla han tidsskriftet Journal of Peace Research. Både instituttet og tidsskriftet har gitt viktige bidrag til utviklingen av fredsforskningen. 1969–77 var han Skandinavias første professor i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo, og han har også hatt professorater ved en rekke universiteter i utlandet, bl.a. i Santiago i Chile, ved FN-universitetet i Genève, og ved Columbia, Princeton og University of Hawaii i USA. Dessuten har han vært gjesteprofessor mange steder.

Galtung har hatt flere tillitsverv i internasjonale forskningsråd, og har vært konsulent for flere internasjonale organisasjoner. Han har bl.a. utgitt Gandhis politiske etikk (1955, sm.m. Arne Næss), Theory and Methods of Social Research (1967), Members of Two Worlds (1971), Fred, vold og imperialisme (1974), Peace Research – Education – Action (1975), Et mareritt tar form (1983), Europe in the Making (1989), Global Glasnost: Toward a New World Information and Communication Order? (1992, sm.m. R. C. Vincent) og Menneskerettigheter (1997). Dessuten har han skrevet en lang rekke empiriske og teoretiske artikler, særlig innenfor freds- og konfliktforskning. Arbeidene hans preges av hans formuleringsevne og av vilje til tverrfaglighet og nytenkning. Han har også markert seg sterkt i den offentlige debatt, bl.a. i u-landsproblematikken, i forsvarsspørsmål og i diskusjonen om EF og EU. I 2000 kom selvbiografien Johan uten land. På fredsveien gjennom verden, som ble tildelt Brageprisen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.