I fredsforskningen står studiet av årsaker til krig og væpnet konflikt i og mellom stater sentralt, men den omfatter også ikke-statlige konflikter mellom samfunnsgrupper (som borgerkrig) samt ensidig vold mot sivile (massakrer og folkemord). Noen fredsforskere vil også inkludere terrorisme og voldskriminalitet, samt vold i nære relasjoner.
Det er vanlig i fredsforskningen å skjelne mellom direkte vold og strukturell vold. Direkte vold er fysisk vold, som regel med våpen, mens strukturell vold er innebygd i samfunnsstrukturer, som når folk sulter i hjel på grunn av ulik fordeling av ressurser. Etter som langt flere mennesker dør av sult enn av krigshandlinger, har fredsforskere ofte ment at det er feil å legge ensidig vekt på å redusere direkte vold i krig og borgerkrig. Dette synet går ofte sammen med et ønske å gi begrepet fred et positivt innhold, der fred er mer enn fravær av vold. Verdier som økonomisk velferd, sosial integrasjon, rettferd, likhet mellom kjønnene, toleranse og internasjonalt samarbeid tillegges ofte vekt. Sentrale fredsforskere har forsøkt å utvikle et utvidet fredsbegrep, slik også Den norske nobelkomité har gjort når den har tildelt Nobels fredspris til miljøvernere og forkjempere for menneskerettigheter. Kritikere av et utvidet fredsbegrep i fredsforskningen innvender at det vanskeliggjør vitenskapelig presisjon når ‘fred’ skal omfatte alle gode formål. Den samme kritikken rammer ‘strukturell vold’, dersom begrepet defineres så vidt at det omfatter alt man misliker.
Kommentarer (1)
skrev Gunnar Smith-Hexeberg
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.