Grafer av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

kvantitativ metode

Kvantitativ metode er forskningsmetoder som brukes ved innsamling og analyse av kvantitative data. Dette er data som foreligger i form av tall eller andre mengdetermer, i motsetning til kvalitative data, som vanligvis uttrykkes i form av tekst.

Faktaboks

etymologi:

Kvantitativ betyr noe som angår mengde, eller kan måles i tall og kommer fra latin quantitativus, avledet av quantus 'hvor stor, hvor mye'. Metode kommer fra gresk methodos, ‘det å følge en bestemt vei mot et mål, forskning’

Kvantitative studier omfatter gjerne mange enheter. Enhetene kan være individer, organisasjoner, lokalsamfunn eller stater. Studiene baseres på en begrenset mengde data om hver enhet. Hver informasjonstype spesifiseres som en variabel, for eksempel utdanningsnivå (for individer som enheter). Hver enhet registreres med en bestemt verdi på denne variabelen, for eksempel lav, middels eller høy utdanning. Data-analysen kan da ta utgangspunkt i opptelling av hvor mange enheter som har hver av verdiene på de ulike variablene. Variablene kan ha ulike målenivå, avhengig av hvordan inndelingen i verdiene på variabelen er.

Datainnsamling

Metoder for innsamling av kvantitative data i samfunnsvitenskapelig forskning baseres på strukturerte skjema for registrering av informasjon (hvilken verdi hver enhet har på de ulike variablene). Samme skjema brukes for alle enhetene i undersøkelsen. Metodene kan være strukturert observasjon, strukturert utspørring (surveyundersøkelser) eller kvantitativ innholdsanalyse. Kvantitative data for forskning kan også hentes fra kilder som offentlig statistikk og forskjellige databaser og registre. Så vel registre som sosiale medier er vanlige kilder i stordata-undersøkelser, som er blitt stadig vanligere i de senere årene.

Data-analyse

Kvantitative data kan analyseres ved hjelp av statistiske metoder. Vanlige metoder for kvantitativ data-analyse er tabellanalyse, som enten viser fordelingen av enheter på ulike verdier for eller noen få variabler, eller avdekker sammenhenger mellom noen få variabler, korrelasjonsanalyse som får fram sammenhenger mellom to variabler, eller regresjonsanalyse, som viser hvordan en variabel (avhengig variabel) påvirkes av en eller flere andre variabler (uavhengige variabler). I tillegg finnes det en rekke andre analysemetoder som brukes for ulike formål. Hvilke metoder som kan brukes, avhenger blant annet av problemstillingen, hvor mange og hvilke typer av variabler som inngår i analysen, forholdet mellom disse variablene, samt variablenes målenivå.

Generalisering

Kvantitative studier bygger gjerne på sannsynlighetsutvalg av enheter, slik at resultatene av en slik utvalgsundersøkelse kan generaliseres til å gjelde for alle enhetene som utvalget er trukket fra (universet). Metodene for slik statistisk generalisering viser hvor stor sannsynligheten er for at vi tar feil når vi antar at resultatene fra utvalgsundersøkelsen gjelder for hele universet (signifikanstesting), eller hvilke feilmarginer vi må regne med når vi generaliserer til universet (estimering).

Reliabilitet og validitet

Kvaliteten til kvantitative data uttrykkes i form av reliabilitet og validitet. Reliabiliteten er et uttrykk for hvor pålitelige data vi har, og hvor nøyaktig datainnsamlingen er foretatt. Validiteten viser i hvilken grad vi har data som er gyldige eller relevante for de problemstillingene som skal belyses. Ved hjelp av ulike metoder kan reliabiliteten og validiteten testes, vurderes og til dels beregnes.

Bruk

Kvantitative metoder brukes til å utvikle representativ oversikt over generelle forhold og til å teste hypoteser og teorier. Fordelinger av enheter og sammenhenger mellom variabler analyseres for å beskrive eller forklare ulike typer av samfunnsforhold. Kvantitative data brukes også i ulike eksperimentelle undersøkelsesopplegg, for å teste hypoteser om årsakssammenhenger.

Behandling og analyse av kvantitative data foregår ved hjelp av datamaskiner. Det er utviklet en rekke spesielle programpakker for dette formålet.

Kvantitativ og kvalitativ metode utfyller hverandre og kan kombineres i form av såkalt metodetriangulering (mixed methods). Metodetriangulering kan for eksempel brukes i studier av politiske debatter. Kvalitativ metode kan gi innsikt i hva slags standpunkter og argumenter som inngår i debatten, mens kvantitativ metode kan avklare hvor utbredt de ulike standpunktene er i befolkningen, og hvor stor vekt de ulike argumentene tillegges av ulike grupper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg