Arne Næss

Faktaboks

Arne Næss
Arne Dekke Eide Næss
Født
27. januar 1912, Oslo
Død
12. januar 2009, Oslo
Arne Næss ble utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats 25.02.2005.
Arne Næss
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Himalaya-ekspedisjonen ledet av professor Arne Næss kom hjem til Oslo 16. august 1950, etter å ha blitt det første teamet som besteg fjellet Tirich Mir (7705m) på grensen mellom Pakistan og Afghanistan. Her fjellklatrerne i flytrappen ved hjemkomsten.
Arne Næss
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Professor Arne Næss foran Vebjørn Sands portrett av ham under åpningen av utstillingen «Å bli mann» i Galleri Sand i 2006.
Arne Næss
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Arne Næss
Av /Gyldendal Norsk Forlag..
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Arne Næss var professor i filosofi ved Universitet i Oslo i perioden 1939 til 1970. Gjennom sin lærebok til examen philosophicum, En del elementære logiske emner, og pensumboken Filosofiens historie hadde han stor innflytelse på norsk universitetsutdannelse. Han regnes som grunnleggeren av dypøkologien som filosofisk retning.

Næss ble doctor philosophiae med avhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten i 1936 etter et studieopphold i Wien. Han ledet UNESCOs forskningsprosjekt om ideologi i perioden 1948–1949, og i 1960 startet han det vitenskapelige tidsskriftet Inquiry.

Arne Næss var også en kjent fjellklatrer og innførte bolteklatringsmetoder i Norge i 1935. I 1936 ble han den første til å bestige Sydpilaren og Sydøstruten på Stetind sammen med Else Hertzberg (1911–1987) samt Holter-Næss-pilaren på Søre Dyrhaugstind sammen med Erik Holter. Han ledet fjellklatringsekspedisjoner til Tirich Mir i Hindukush, Pakistan i 1950 og 1964. Disse er beskrevet i bøkene Tirich Mir til topps fra 1950 og Opp stupet fra 1964. Næss hadde meget stor betydning for utviklingen av norsk klatresport, både gjennom introduksjonen av nye klatremetoder, men også gjennom sine mange krevende førstebestigninger i høyfjellet og på Kolsåstoppen i Bærum.

Festskriftet In Sceptical Wonder ble utgitt til hans 70-årsdag i 1982. Han ble tildelt Svenska Akademiens pris i 1996, og i 1997 ble han æresmedlem i Miljøpartiet de Grønne etter å ha stått nederst på valglisten deres i Oslo siden 1987. Næss døde i 2009.

Arne Næss var bror av skipsreder Erling Dekke Næss (1901–1993) og onkel til finansmannen Arne Næss jr. (1937–2004).

Filosofi

Næss ble påvirket av pragmatisme og av Wienerkretsens logiske empirisme, uten selv å tilhøre disse retningene.

Hans viktigste ideal var de empiriske samfunnsvitenskapene, og doktoravhandlingen er et forsøk på å forstå erkjennelsesteori som systematisk beskrivelse av faktisk vitenskapelig atferd.

Etter hvert utviklet han en uavhengig filosofisk holdning. Hans syn var preget av kritiske og analytiske metoder, men det er udogmatisk og ikke avvisende overfor konstruktiv filosofisk spekulasjon når denne, så langt som mulig, underkastes empirisk kontroll.

I motsetning til mange andre representanter for analytisk filosofi la ikke Næss hovedvekten på formale logiske metoder, men på erfaringsvitenskapene. Hvis løsningen av et filosofisk problem gjør empirisk forskning nødvendig, skal filosofien også ta opp slike oppgaver. Det gjorde han selv i blant annet Truth as Conceived by Those Who Are Not Professional Philosophers fra 1938.

Næss' hovedarbeid er Interpretation and Preciseness fra 1953, som søker å forene formal logikk med empirisk semantikk (betydningslære).

I Hva er filosofi? fra 1965 gjør han rede for sitt syn på filosofien og dens egenart. I Scepticism og Hvilken verden er den virkelige?, som begge ble utgitt i 1969, dreies hans tidligere «possibilisme» (alle muligheter skal holdes åpne lengst mulig) i en mer skeptisk retning.

Vitenskapsfilosofi fra 1973, Økologi, samfunn og livsstil fra 1974 og Anklagene mot vitenskapen fra 1980 røper interessen for økologi, som har fått uttrykk i hans «økosofi». Innenfor økosofien forsøker han å stille opp normer for menneskets forhold til naturen og analyserer begivenheter og prosesser i naturen, særlig dem som følger av eller kan påvirkes av menneskelig handling. Han var en konsekvent talsmann for ikke-vold.

Næss utgav også arbeider i mer klassisk filosofisk stil, for eksempel Refleksjoner om helhetssyn, sannhet og kunnskap i Festskrift til A. H. Winsnes fra 1959.

Baruch Spinoza (1632–1677) er en filosof som alltid har stått sentralt i Næss' faglige perspektiv. Gandhis politiske etikk, som ble utgitt sammen med Johan Galtung i 1955, gir uttrykk for hans sterke engasjement i det moderne samfunnets problemer. I 1998 utgav han boken Livsfilosofi, en personlig refleksjon over forholdet mellom fornuft og følelser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Arne Næss : festskrift til 90-årsdagen 27.1.2002
  • Norsk filosofisk tidsskrift 2002, nr. 1/2
  • Bostad, Inga: Arne Næss, 1998 (Ariadne-serien)
  • Sundbø, Svein: Arne Næss : en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1936–2007, 2007
  • Eriksen, Trond Berg (red.): Vestens tenkere, b. 3, 1993

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Vitenskapsteoretikere

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt