fengsel

Fengsel. Amerikansk fengsel på 1800-tallet.

Fengsel av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Fengsel. Kvinnelige fanger i arbeid i Brixton Prison, Storbritannia, 1862. Tresnitt etter foto av Watkins.

Fengsel av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Fengsel. Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i Bærum, Akershus. Fengselet, som opprinnelig ble bygd som kvinnefengsel 1937–39, ble under krigen kjent som tysk fangeleir under navnet Grini. Etter krigen ble det brukt som fengsel for landssvikere, før det i 1951 ble omgjort til sikringsanstalt. 1976–2000 hadde Ila status som landsfengsel. Fra 1. januar 2002 er fengselet definert som særskilt anstalt for forvaringsdømte. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Fengsel av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Fengselscelle i Ringerike fengsel. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

fengsel (interiør, fengselscelle) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

I noen land blir fengsel også brukt som oppbevaringsanstalt for dødsdømte. Her fra Death Row i San Quentin-fengselet i California, USA. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

fengsel (Death Row) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Fengsel er et sted for soning av fengelsstraff, men brukes også som beskrivelse av selve straffen. I Norge er fengslene underlagt Kriminalomsorgen.

Faktaboks

Etymologi

Fengsler har forskjellige sikkerhetsnivå, fra lukkede fengsler, med høyt sikkerhetsnivå, til åpne fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført.

Kriminalomsorgen hadde i 2004 49 anstalter (42 fengsler og 7 underavdelinger) fordelt på landets seks kriminalomsorgsenheter. Den samlede kapasiteten er på cirka 3000 plasser, derav cirka 1000 plasser i åpne fengsler, herunder arbeidskolonier. Foruten fengslene finnes det fem overgangsboliger eller hybelhus som skal lette overgangen til det sivile samfunnet. De tidligere landsfengslene eller sentralanstaltene er siden 2002 underlagt regionene.

Fengselsstraff

Formålet med fengselsstraffen er, som for alle straffearter, først å fremst å virke avskrekkende, det vil si at straffen skal ha en allmennpreventiv effekt ved at den får folk til å avholde seg fra å begå straffbare handlinger (se allmennprevensjon). Dernest skal den kunne ha en individualpreventiv effekt gjennom at den som har begått en straffbar handling faktisk opplever at den blir gjengjeldt gjennom straffen, som er et onde påført av samfunnet. Dette blir gjerne også oppfattet som samfunnets hevn mot en lovbryter (se individualprevensjon).

Den historiske utviklingen av fengselsstraffen har særlig vært preget av dens oppdragende effekt, der siktemålet har vært å legge forholdene under soningen opp slik at den skal hindre at den straffedømte faller tilbake til nye straffbare forhold etter endt soning. I Forskrift til lov om straffegjennomføring av 22. februar 2002, defineres formålet med straffegjennomføringen slik: «Så langt det er forenlig med hensynet til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning, skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall.» (Jf. forskriftens § 1–2.)

Soning av fengselsstraffen oppfattes også som et virkemiddel til å hindre ny kriminalitet under soningen. Muligheten til å hindre domfelte i å utføre nye straffbare handlinger under soning av fengselsstraff, såkalt inkapasitering, brukes som virkemiddel overfor enkelte grupper fengselsdømte som soner i såkalt lukkede anstalter.

Fengselsstraff kjent fra både romertiden og middelalderens kirkelige frihetsberøvelse i klostrene. I norsk rett ble fengselsstraff innført for første gang med Magnus Lagabøtes landslov i 1274, og personer funnet skyldig i lovbrudd har siden kunnet dømmes til forskjellige former for frihetsstraff.

Lover og reguleringer

Fengsel regnes som den mest inngripende straffemetoden, og er som straffeart regulert i straffeloven. Her er fengsel nevnt som en av straffeartene ved siden av blant annet bøter. Fengselsstraffen kan utmåles med en varighet fra 14 dager til 21 år. Fengsel som straff må skilles fra bruk av varetektsfengsling, som er et virkemiddel under etterforskningen der formålet for eksempel kan være å hindre at den mistenkte unndrar seg straffen før saken er avgjort av domstolene.

Ved særlig gjentakelsesfare kan det i stedet for fengsel idømmes forvaring på opptil 21 år. Forvaring innebærer en fengselsstraff som kan forlenges når den idømte forvaringstiden nærmer seg ferdigsonet, dersom retten vurderer at det fremdeles er betydelig gjentakelsesfare. Forvaringstiden kan forlenges fem år av gangen, i prinsippet et ubegrenset antall ganger.

Straffegjennomføringsloven inneholder en rekke regler for gjennomføring av fengselsstraff og innsattes rettigheter og plikter. Reglene er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som er implementert som egen lov. Reglene i Den europeiske menneskerettskonvensjon utfyller reglene i straffegjennomføringsloven.

Reglene i straffegjennomføringsloven kapittel 3 tar utgangspunkt i ulike sikkerhetsbehov eller sikkerhetsnivåer for de personer som skal gjennomføre fengselsstraffen, fra lukket fengsel som det høyeste sikkerhetsnivå, til prøveløslatelse med vilkår som det laveste. Regelverket inneholder for øvrig regler om overføring til andre soningsformer, herunder soning utenfor fengselsinstitusjon, samt kontroll med og regulering av kontakt med andre personer. Herunder er det inntatt regler om blant annet kroppslig undersøkelse ved mistanke om bruk eller forsøk på å skjule narkotiske stoffer.

FNs barnekonvensjon, som slår fast at alle under 18 år skal defineres som barn, ble i 2003 tatt in som en del av norsk lov. Ifølge konvensjonen skal fengsling av barn bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. I perioden 2000–2004 gikk antall nyinnsettelser under 18 år ned fra 99 til 56. I desember 2004 satt det ni barn mellom 15 og 18 år i norske fengsler. Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år.

Internasjonalt samarbeid

Det foregår et internasjonalt samarbeid på fengselsvesenets område, der Norge hele tiden har vært med. I 1951 ble ledelsen av det kriminalpolitiske samarbeid overtatt av FN. I 1955 ble minstekravene til behandling av lovbrytere (Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners) vedtatt. Disse ansees som retningsgivende for alle tilsluttede lands fengselslovgivning. I 1973 ble minimumsreglene revidert av Europarådet. De ble revidert på ny i 1986 og gitt betegnelsen European Prison Rules. Både innenfor Europarådet og mellom de nordiske land foregår det et viktig kriminalpolitisk samarbeid.

Utdanning av ansatte

Det er Fengselsskolen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS som utdanner fengselsbetjenter i Norge. Det undervises bl.a. i kriminalkunnskap, etikk, miljøarbeid, sosiologi, psykologi, strafferett og aktivitetsledelse. Utdanningen er lønnet og medfører plikttjeneste etter fullført fengselsskole.

Fengselsskolen ble opprettet i 1937, og i 1959 ble det innført en ny rekrutteringsordning for fengselsvesenets tjenestemenn. Det ble opprettet fengselsskole med opplæringen på ett år fordelt likelig på praktisk og teoretisk undervisning. Fra 1976 er undervisningen toårig med praktisk og teoretisk utdanning. Det har i de samme årene skjedd en betydelig økning i bemanningen av anstaltene. Dette gjelder også for den sosiale sektor, og gjennom kompetansebygging søker man å gjøre ansatte best mulig skikket til å føre de innsatte tilbake til samfunnet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg