Nyhetskriterier er innen mediefag kriteriene for hva som regnes for en (god) nyhet. I arbeidet med hva som skal bli en nyhet står nyhetskriteriene sentralt. De sammenfattes ofte under forkortelsen VISAK som står for Vesentlighet, Identifikasjon, Sensasjon, Aktualitet og Konflikt.

Vesentlighet regnes ofte som viktigste nyhetskriteriet og kan knyttes direkte til medienes demokratiske samfunnsoppdrag der det forventes at mediene skal informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

Galtung og Ruges nyhetskriterier

Johan Galtung og Mari Holmboe Ruges klassiske artikkel om nyhetskriterier fra 1965 ligger under det meste av senere tenkning om hva som gjør en nyhet til en nyhet. Galtung og Ruges presenterer åtte hypoteser om hvordan vestlige nyheter prioriterer utenriksnyheter:

  • Frekvens: mediene vil legge mest vekt på hendelser som samsvarer med deres egen «nyhetsrytme» og prioritere punkthendelser foran trender og prosesser.
  • Terskel: hendelsen må ha en bestemt «styrke» eller omfang. En spektakulær ulykke med mange drepte vekker betydelig mer oppsikt enn en ulykke uten personskader.
  • Utvetydighet: hendelsen må være entydig og derfor enkel å tolke.
  • Meningsfullhet: hendelsen må oppleves som relevant innenfor det kulturområdet mediet opererer.
  • Samsvar: nyheter handler ofte om velkjente typer av hendelser.
  • Overraskelse: det er de «velkjente» hendelsene som samtidig kommer uventet som blir fanget opp av mediene.
  • Kontinuitet: er hendelsen først blitt til en nyhetsbegivenhet, er sjansen stor for at den vil fortsette å prege overskriftene en stund.
  • Komposisjon: nyhetsredaksjonene vil ta hensyn til balansen i nyhetssendingene (for eksempel mellom innenriks- og utenriksnyheter), det vil si at om en sak blir en nyhet også vil være avhengig av det samlete nyhetstilbudet.

Blant Galtung og Ruges funn er at om en hendelse har tilknytning til en 'elitenasjon' eller 'elitepersoner', er uventet og har stort omfang, er utvetydig, har kulturell likhet med leseren eller omhandler noe negativt har den større sjanse for å oppnå nyhetsdekning. Galtung og Ruges nyhetskriterier er både omdiskutert og kritisert, men er fremdeles i dag ofte utgangspunktet for diskusjoner rundt nyhetskriterier.

I tillegg til Galtung og Ruges kriterier er ofte hendelser knyttet til en kjent person ofte kalt 'kjendisfaktor' og muligheten for en nyhetsredaksjon til å sette sin egen agenda eller være først ute med en sak, ofte lagt til som tilleggskriterier de senere år.

Tony Harcup og Deirdre O'Neill (2017) peker på at fremveksten av nytt medielandskap preget av sosiale medier, også har innflytelse på hvilke hendelser som blir en nyhet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Galtung J. and Ruge M.H. (1965) 'The Structure of Foreign News The Presentation of the Congo, Cuba and Cyprus Crises in Four Norwegian Newspapers' in Journal of Peace Research.
  • Harcup, Tony and O'Neill, Deirdre (2017) ' What is News? News values revisited (again)' in Journalism Studies.Volume 18, 12.
  • Oltedal, Audgunn (2012) Vesentleg og viktig? Om profesjonsverdiar i journalistkvardagen. Kristiansand: IJ-Forlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg