FNs bærekraftsmål

FNs hovedkvarter i New York dekket med bærekraftsmålene.
Av /UN Photo.

FNs bærekraftsmål er en rekke mål for bærekraftig utvikling fram mot år 2030 som ble vedtatt av FNs medlemsland 25. september 2015 under organisasjonens generalforsamling.

Faktaboks

også kjent som:

bærekraftsmålene

engelsk: Sustainable Development Goals, SDGs

Bærekraftsmålene fungerer som en felles arbeidsplan og målsetting for land, næringsliv og sivilsamfunn i arbeidet for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene avløste FNs tusenårsmål fra 2000.

Innholdet i bærekraftsmålene

En bærekraftig utvikling sikter mot å ivareta behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov. FNs bærekraftsmål omfatter 17 hovedmål og 169 delmål, og fungerer som en arbeidsplan for alle FNs medlemsland fram mot 2030.

Bærekraftsmålene er en anerkjennelse av at arbeid for å bekjempe fattigdom og ulikhet må ses i sammenheng med planer for å forbedre tilgang til utdanning og helsetjenester og tilrettelegging av økonomisk vekst, samtidig som man arbeider for å stoppe klimaendringene og bevare naturen. Målene reflekterer de tre dimensjonene av en bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Bærekraftsmålene krever en helhetlig tilnærming til global, regional og nasjonal utvikling på alle områder.

Sammenlignet med FNs tusenårsmål, er bærekraftsmålene både mer ambisiøse og mer omfattende. Tusenårsmålene fokuserte kun på utviklingsland, men bærekraftsmålene gjelder for alle FNs 193 medlemsland. Det betyr at også rike land som Norge er bundet av målene og må arbeide for å nå disse i sin nasjonale politikk.

Et av hovedprinsippene for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates («Leave no one behind-prinsippet»). Derfor gjelder målene for alle, og har spesielt fokus på å inkludere sårbare og tidligere ekskluderte grupper som jenter og kvinner, mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter og urfolk.

De 17 hovedmålene

  1. Utrydde all former for fattigdom i hele verden.
  2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.
  3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.
  4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.
  5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.
  6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.
  7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris.
  8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
  9. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.
  10. Redusert ulikhet i og mellom land.
  11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.
  12. Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre.
  13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.
  14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.
  15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.
  16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.
  17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Bakgrunnen for FNs bærekraftsmål

Norge var blant landene som tok lederskap i utviklingen av bærekraftmålene, her representert ved statsminister Erna Solberg.
Av /UN Photo.

FNs bærekraftsmål erstatter FNs tusenårsmål, som var en plan for å bekjempe fattigdom i perioden 2000 til 2015. Tusenårsmålene hadde suksess på noen områder. De førte til stor framgang i tilgangen på utdanning og helsetjenester, og målet om å halvere andelen ekstremt fattige i verden innen 2015 ble også nådd. Men tusenårsmålene ble også kritisert for å fokusere kun på symptomer av fattigdom i stedet for årsakene. Bærekraftsmålene har et større fokus på de bakenforliggende årsakene til fattigdom, og setter også en mye tydeligere kobling til arbeid for å bekjempe klimaendringene.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av generalforsamlingen i New York 25. september 2015. Dette var slutten på en omfattende prosess der politikere, næringsliv, forskere og sivilsamfunnet fikk komme med innspill til de nye målene. Nesten ti millioner mennesker fikk si sin mening gjennom en spørreundersøkelse som het «My World».

FNs bærekraftsmål er også en fortsettelse av arbeidet for en bærekraftig utvikling som ble startet med Agenda 21-prosessen. Agenda 21 var en handlingsplan som ble vedtatt i Rio de Janeiro i 1992. På oppfølgingsmøtet «Rio+20» i 2012 ble det bestemt å opprette et nytt forum for bærekraftig utvikling, kalt UN High-Level Political Forum for Sustainable Development (HLPF). Dette forumet har i dag hovedansvar i FN for å følge opp og evaluere medlemslandenes arbeid med bærekraftsmålene.

FNs bærekraftsmål må også ses i sammenheng med tre andre viktige internasjonale avtaler som ble vedtatt i 2015. Dette er Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging fra mars 2015, Addis Abeba-handlingsplanen for finansiering av utvikling fra juli 2015 og Parisavtalen om klimaendringer fra desember 2015.

Norges oppfølging av bærekraftsmålene

I februar 2020 besøkte Ghanas president Nana Akufo-Addo Norge, hvor han blant annet møtte kronprins Haakon. Begge bærer en nål på jakkeslaget med den fargerike logoen til FNs bærekraftsmål. Akufo-Addo leder siden 2016 FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene sammen med Norges statsminister Erna Solberg.

Av /NTB Scanpix.

FNs bærekraftsmål er universelle, og gjelder for alle land. Norge er derfor forpliktet til å lage en nasjonale handlingsplan for hvordan landet kan oppnå bærekraftsmålene. Noen av målene er allerede oppfylt i Norge, men det er likevel flere områder der Norge må styrke sin innsats for å nå målene.

Norges regjering har siden 2016 utarbeidet flere rapporter om hvordan den arbeider med bærekraftsmålene. I Norges første rapport til FNs høynivåmøte (HLPF) i 2016 pekte regjeringen på flere prioriteringer og utfordringer i den nasjonale oppfølgingen av målene. Områder der Norge må styrke sin innsats nasjonalt inkluderer blant annet behandlingstilbudet for psykisk helse, reduksjon av frafall i videregående skole, forbedring av luftkvalitet i byer og reduksjon av matsvinn.

Statusrapporten fra 2019 slo fast at Norge ligger godt an til å møte de fleste bærekraftsmålene innen 2030, men at landet fortsatt har utfordringer når det gjelder frafall i videregående skole, utslipp av klimagasser, bevaring av naturmangfold og forsøpling av havet.

I tillegg til oppfølging av målene nasjonalt må Norge også innarbeide bærekraftsmålene i sin utviklingspolitikk og bistand. I stortingsmeldingen «Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk – felles ansvar for felles fremtid» fra 2016 argumenterte regjeringen for at Norge måtte fortsette sin satsing på de fem hovedområdene utdanning, helse, næringsutvikling og jobbskaping, klima og fornybar energi, og humanitær innsats. På denne måten kan Norge bli bedre på områder landet allerede er engasjerte i, og danne nye partnerskap og utvikle nye metoder for en mer effektiv bistand til utviklingsland.

Norge har tatt en internasjonal lederrolle i prosessen med å utarbeide og implementere FNs bærekraftsmål. I 2013 og 2014 var Norge medlem av FNs arbeidsgruppe for bærekraftsmålene. Statsminister Erna Solberg er siden 2016 leder for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene sammen med Ghanas president Nana Addo Dankwa Akufo-Addo.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg