FNs bærekraftsmål

MDG anses generelt for å ha vært en suksess, og selv om det er forskjeller land imellom med hensyn til måloppnåelse, var det ventet at de fleste av målene skulle være innfridd ved årsskiftet 2015–16, den fristen som var satt. Mens MDG var konsentrert om utviklingsland, er de nye målene globale, det vil si at alle FNs 193 medlemsland skal rapportere i henhold til 17 hovedmål og 169 delmål. Mer enn tilfellet var for tusenårsmålene skal bærekraftsmålene forholde seg til årsakene til de utfordringene som står i fokus – for blant annet ulikheter, fattigdom og klimaendringer. En bærekraftig utvikling sikter mot å ivareta behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å dekke sine.

Vedtaket i New York var den foreløpige slutten på en omfattende prosess i de enkelte medlemsland hvor politikere, næringsliv og det sivile samfunn har spilt inn forslag og ideer. Målene reflekterer de tre pilarene i begrepet bærekraftig utvikling; klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Landenes målsettinger fram til 2030 vil i særlig grad være knyttet til bekjempelse av fattigdom og ulikheter samt stopp i klimaendringene.

Stikkordmessig kan de 17 hovedmålene sammenfattes som følger:

1. Utrydde all fattigdom.
2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, ernæring og fremme bærekraftig landbruk.
3. Arbeid for god helse for alle.
4. Kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
5. Likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
6. Rent vann og gode sanitærforhold for alle.
7. Bærekraftig energi som enhver har råd til.
8. Varig og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
9. Robust infrastruktur, innovasjon og bærekraftig industrialisering.
10. Redusert ulikhet i og mellom land.
11. Skape sterke og trygge bysamfunn.
12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
13. Stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av endringene.
14. Bruke hav og marine ressurser på en bærekraftig måte.
15. Fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer samt sikre en bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet og motarbeide ørkenspredning og erosjon.
16. Fremme velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
17. Styrke mekanismene for oppnåelse av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Det mest ambisiøse bærekraftsmålet er å redusere andelen som lever i ekstrem fattigdom til ni prosent innen 2020, og deretter til tre prosent innen 2030. Blant annet FNs 2017-utgave av World Economic Prospects demper den optimismen som tidligere var knyttet til ovennevnte målsettinger. Verdens samlede vekst i Brutto nasjonalprodukt (BNP) antas å bli 4,7 prosent i 2017 og 5,3 prosent i 2018. Begge anslagene er markert under et gjennomsnittlig BNP-nivå på sju prosent som FN tidligere har ansett som nødvendig. Dette sammen med fortsatt store inntektsulikheter vil gjennomsnittlige 35 prosent av befolkningen i disse landene fortsatt leve i ekstrem fattigdom i 2030.

Norge har, i tillegg til å støtte opp om hovedmålene, vært opptatt av at delmålene skal kunne etterprøves og at de er i tråd med internasjonale standarder. Som ledd i arbeidet for utryddelse av fattigdom innen 2030, samt styrking av menneskerettigheter, har utdanning, helse, likestilling, bærekraftig energi, godt styresett, klima, fredelige og stabile samfunn, naturressursforvaltning, vann og matsikkerhet vært prioriterte temaer for Norge. Et slikt helhetlig perspektiv rommer sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner. Samspill mellom myndigheter, privat sektor og sivile samfunn anses å være viktig for å nå både hovedmål og delmål.

Norge har, som andre land, påtatt seg å utarbeide en nasjonal handlingsplan for å nå de ulike målene. Dette ble fulgt opp høsten 2016 da Utenriksdepartementet begynte å arbeide med en egen stortingsmelding "Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk - felles ansvar for felles fremtid" (Meld. St. 24(2016-17). Meldingen ble behandlet av Stortinget i vårsesjonen 2017.