Grini var den største tyske fangeleiren i Norge under okkupasjonen.

Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum, som var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april – juni 1940, men stod ellers stort sett tomt. Den første tiden var det ikke flere fanger enn at de kunne innkvarteres i fengselsbygningen, men da fangetallet utpå våren 1942 steg til over 1000, begynte man å bygge brakker, og det ble etter hvert mange av dem. Til tross for store transporter til Tyskland (særlig i 1943, da ca. 2000 ble sendt) steg fangetallet kraftig, spesielt høsten 1942 og i 1944, og leiren ble helt overfylt. Toppbelegget var på ca. 5400, hvorav ca. 600 var kvinner.

Til sammen satt rundt 20 000 personer på Grini; de aller fleste var nordmenn. Av fremmede nasjonaliteter var det flest polakker, sovjetere og franskmenn. 786 Grini-fanger døde, de fleste etter at de var sendt til Tyskland. På Grini satt mange ledende politikere og kulturpersonligheter, og de kontakter som ble knyttet der, fikk betydning for den senere politiske utvikling.

I den første tiden satt det omtrent bare politiske fanger på Grini, men etter hvert kom det inn atskillige som var arrestert for kriminelle handlinger. Foruten vaktkompaniene (politisoldater) hadde tyskerne et forholdsvis fåtallig administrasjonspersonale. Den indre administrasjonen ble stort sett utført av fangene som var beskjeftiget i forskjellige verksteder, leirarbeid og et betydelig jordbruk. Kostholdet varierte sterkt og var til tider helt utilstrekkelig; dårligst var det høsten 1942, senere ble det noe bedre, men mange fanger led av mangelsykdommer på grunn av ensidig og utilstrekkelig kosthold. Behandlingen av fangene varierte også en del, og særlig sommeren og høsten 1943 var en vanskelig tid med brutal og vilkårlig behandling.

Etter frigjøringen ble Grini overtatt av fengselsvesenet og under navnet Ilebu fengsel brukt for landssvikfanger fram til 1951. Fra 1976 ble det omgjort til landsfengsel under navnet Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

  • Lange, August & Johan Schreiner, red.: Griniboken, 1946-47, 2 b., Finn boken
  • Ottosen, Kristian, red.: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, 2. utg., 2004, isbn 82-15-00288-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.