Sipo og SD i Norge er navn på det tyske sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten i Norge under den tyske okkupasjonen i perioden 1940-1945. Sipo, Sicherheitspolizei, var en samlebetegnelse for det tyske sikkerhetspolitiet. SD, Sicherheitsdienst, var sikkerhetstjenesten.

Sipo og SD var organisert under en felles kommando i Norge, og organiserte alt tysk politi med unntak av feltgendarmeriet. Gestapo, kriminalpolitiet Kripo og sikkerhetstjenesten var organisert som egne avdelinger i Sipo og SD.

Politigeneral Wilhelm Rediess (med tittel Der höhere SS- und Polizeiführer Nord, Polizeigeneral) var leder for Sipo og SD fra juni 1940 og ut okkupasjonen. Dette innebar at han var den formelle lederen for alt tysk politi i Norge, med unntak av feltgendarmeriet. Rediess var underlagt både Heinrich Himmler i Tyskland og Josef Terboven i Norge, og sto i et nært forhold til sistnevnte.

Under seg hadde Rediess SS-Oberführer Heinrich Fehlis (oberst) med tittelen Befehlshaber der Sipo und des SD (BdS). Fehlis var utdannet jurist med bred erfaring fra SD, med graden SS-Standartenführer, og ble i slutten av april 1940 overført til Norge fra Stapostelle Frankfurt. Gjennom sin faglige dyktighet ble han den reelle leder i Norge av Sipo og SD. Norge var det første tysk-okkuperte landet hvor Sipo og SD kom under en felles kommando.

Den første sjefen for Sipo- og SD var SS-Oberführer (oberst) Franz Walther Stahlecker (f. 1899). Han ankom Norge 21. april 1940, og ble snart fulgt av en styrke på ca. 200 personer fra Gestapo, det tyske kriminalpolitiet Kripo og SD. Umiddelbart deretter ble det opprettet såkalte innsatskommandoer, Einsatzkommandos, i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, og fra juni også i Tromsø. Men alt i november 1940 ble Stahlecker beordret hjem til Tyskland. Ved angrepet på Sovjetunionen ledet han en Einsatzkommando som jaktet på jøder. Han ble drept av partisanere ved Riga i Latvia i mars 1942.

Etter Stahlecker overtok Heinrich Fehlis. Under ham ble organisasjonen tilpasset inndelingen ved Reichssicherheitshauptamt (rikssikkerhetshovedministeriet) RSHA i Berlin. Betegnelsen Einsatzkommando ble fjernet og erstattet med landsdelskommandoer, Kommandeure der Sipo und des SD (KdS), i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Hovedkvarter fikk toppledelsen på Victoria Terrasse i Oslo, som fikk betegnelsen Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (BdS). Betegnelsen KdS og BdS betegnet både en sjefsstilling og et kommando-område. Under disse igjen ble det opprettet avdelinger. Hver avdeling besto dessuten av en rekke referater (kontorer).

Sentralt i Oslo hadde Fehlis seks avdelinger under seg med forskjellige oppgaver:

  • Abteilung I (Personale og organisasjon)
  • Abteilung II (Økonomi og administrasjon)
  • Abteilung III (SD, sikkerhetstjenesten)
  • Abteilung IV (Gestapo)
  • Abteilung V (Kripo, kriminalpolitiet)
  • Abteiling VI (Utenriksavdelingen)

De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo.

Avdeling III SD, sikkerhetstjenesten ble ledet av SS-Obersturmbannführer (oberstløytnant) Herbert Noot (f. 1909) mesteparten av krigen. Han erstattet SS-Sturmbannführer Oscar Podlich, senere sjef for Sipo- og SD i Katowice i Polen.

Avdeling III SD omfattet en rekke referater (kontorer) med oppgaver rettet mot blant annet kulturlivet, kirken, skolen, pressen, rettsvesenet, arbeids- og næringsliv, sosialvesenet, Nasjonal Samling og Hirden.

Særlig viktig ble Referat III B, først ledet av SS-Hauptsturmführer (kaptein) Georg Wolff, opprinnelige pressemann, og i 1945 av SS-Haupsturmführer (kaptein) Günther Falk, egentlig lektor i svensk ved universitetet i Greifswald. De redigerte de såkalte Meldungen aus Norwegen (meldingene til Norge) som regelmessig gikk til Berlin og andre høyere tyske instanser.

Avdeling IV Gestapo ble først ledet av SS-Obersturmbannführer (oberstløytnant) Werner Knab (1908-43) og fra høsten 1942 til februar 1945 av SS-Sturmbannführer (major) Hellmuth Reinhard.

Avdeling IV Gestapo besto også av en rekke referater (kontorer).

Videre hadde Referat IV M ansvaret for militære saker og liaisontjeneste til Abwehr og Referat IV N for operative agenter.

I Gestapo ble særlig Hellmuth Reinhard (1911-2002) en beryktet sjef. Reinhard satt fra januar 1942 til februar 1945, da han ble overført til Tsjekkoslovakia. Hans nestkommanderende fram til sommeren 1944 var SS-Sturmbannführer (major) Friedrich Georg Preiss, som også ledet Referat IV A med ansvar for kommunist-etterforskningen. En annen viktig person i Gestapo var SS-Hauptsturmführer (kaptein) Wilhelm Esser med norsk mor og tysk far (født i 1908 i Drammen).

Hellmuth Reinhard ble etterfulgt av SS-Hauptsturmführer (kaptein) Siegfried Wolfgang Fehmer (1911-48) i februar 1945, som var tidligere leder av kontraspionasjen i Gestapo. Fehmer er særlig kjent i ettertid på grunn av sin brutale effektivitet, og ikke minst fordi han etter krigen skrev en omfattende beretning om sin virksomhet. Lederen for Referat IV N fra februar 1944 – selve agentreferatet – var SS-Hauptsturmführer Ernst Josef Albert Weiner (1913-45). Weiners folk utviklet seg til en terrorgruppe som drev med likvidasjoner.

Etter hvert ble også Abteilung VI (utenlandsavdelingen) ledet av SS-Hauptsturmführer (kaptein) Hermann Seibold viktig, etterfulgt av SS-Sturmbannführer (major) Arthur Grönheim. Seibold ble overført til Danmark. I tillegg kommer Abteilung V Kripo som var det vanlige tyske kriminalpoliti. Kripo ble ledet av SS-Sturmbannführer (major) Christensen og deretter SS-Sturmbannführer (major) Werner Katto, begge også med tittelen Kriminaldirektor.

Underlagt det sentrale apparatet i Oslo fantes det i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø/Narvik landsdelskommandoer. De ble ledet av hver sin Kommandeur der Sipo und des SD (KdS).

I KdS Trondheim var SS-Obersturmbannführer (oberstløytnant) Gerhard Flesch (1909-48) KdS under mesteparten av okkupasjonen. Han var en brutal person som selv deltok i tortur og henrettelse. Underlagt ham var Sonderabteilung Lola, terrorgruppen som nordmannen Henry Rinnan styrte i det daglige.

I KdS Bergen var Gerhard Flesch kommandør i 1940. Etterfølgeren i årene 1941–44 ble SS-Obersturmbannführer (Oberstløytnant) Hans Wilhelm Blomberg (f. 1916). Deretter overtok SS-Obersturmbannführer (oberstløytnant) Ernst Weimann.

Hans Wilhelm Blomberg var fram til august 1941 sjef i Tromsø. Hans etterfølgere i KdS Tromsø ble SS-Sturmbannführerne (majorene) Jenessen, Stage og Poche. Sistnevnte ble også sjef i Narvik etter at KdS Tromsø flyttet hit høsten 1944. Poche ble etterfulgt av SS-Obersturmbannführer (oberstløytnant) Hellmuth Tanzmann. Kommandører i Stavanger med grad av SS-Sturmbannführer (major) eller Obersturmbannführer (oberstløytnant) var Stossberg, Jenessen, Wilkens og sist Fritz Hoth. Hver KdS hadde i sin tur avdelinger og referater for forskjellige formål, som avspeilet BdS-organisasjonen i Oslo.

I hovedstaden ble SS-Obersturmbannführer Karl Werner Braune (1909-51) kommandør mot slutten av okkupasjonen. Braune hadde vært sjef for en SS-Einsatzkommando i Odessa. KdS Oslo ble først opprettet i februar 1945. Før denne tid hadde BdSs sentrale apparat hatt ansvaret for Oslo og distriktene omkring. 

Det sorterte også en rekke mindre lokale tjenestesteder og Stützpunkten (støttepunkter) under de enkelte KdS. Stützpunkten. Hver 14. dag sendte lokalavdelingene rapporter til de fem kommandørene i de større byene. Herfra ble så redigerte versjoner sendt videre til BdS i Oslo, som igjen fikk utarbeidet de endelige «Meldungen aus Norwegen».

Tilsammen hadde Sipo og SD ca. 1250 ansatte tyskere mot slutten av krigen, mot 200 ved starten i 1940. Også Kripo og Grensepolitiet er inkludert i tallene. I tillegg kommer norske Vertrauensleute (agenter), tolker, sjåfører, kontorfolk, sentralbordansatte og lignende. Trolig dreier det seg om mellom 1800 og 2000 personer i alt, derav en tredjedel i Oslo.

KdS Oslo inkluderte alene 316 tyskere og 86 nordmenn da krigen sluttet. I tillegg kom ca. 100 grensepolitifolk, 200 i brev- og telegramkontrollen overført fra Abwehr (den tyske militære etterretningstjenesten) og 100 sjåfører, vaskekoner og lignende. 

  • Nøkleby, Berit (2003).  Gestapo: Tysk politi i Norge
  • Pryser, Tore (2001). Hitlers hemmelige agenter

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.