Frode Rinnan

Faktaboks

Frode Rinnan
Født
12. desember 1905, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
15. februar 1997, Oslo
Frode Rinnan ved tegnebordet i 1940, før han under krigen ble arrestert av nazistene.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Jordal Amfi, ishockeyarena under OL i 1952
Av /Oslo byarkiv.
Reguleringskart for drabantbyen Lambertseter i Oslo
Oslo Byarkiv.
Lisens: CC BY 2.0

Frode Rinnan var en norsk arkitekt og byplanlegger som særlig er kjent for å ha tegnet drabantbyer og en rekke markante idrettsanlegg i Oslo.

Rinnan tok eksamen ved Norges tekniske høyskole i 1930. Han var ansatt hos arkitekt Ole Øvergaard fra 1931 til 1932, og arbeidet så i Fram Forlag i 1933 og i Hyresgästernas Sparkasse- och Byggnadsförening (HSB) i Göteborg i 1934. I 1935 stiftet han arkitektkontoret Rinnan og Tveten sammen Olav Tveten og var senere medstifter av firmaet Rinnan, Tveten og (Kjell) Colbiørnsen.

Han var medlem av Oslo reguleringsråd fra 1939 til 1941 og fra 1945 til 1965. Han deltok som nøkkelperson i en sak­kyndig komité oppnevnt av de­partementet for å utrede hva som kun­ne gjøres for å rasjonalisere bygnings­industrien, den såkalte Rinnan-komi­teen. Den fremla sin innstilling i 1952 med klart formulerte og vel be­grun­nede punkter vedrørende nødvendige til­tak, som resulterte i at «de­parte­men­tet skulle se nærmere på sa­ken.» I perioden 1956 til 1965 var han medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet.

Han var arkitekt for Oslo idrettsvesen fra 1936 og tegnet blant annet idrettsanlegg som Frognerbadet (1956), Njårdhallen (1960) og Bislett stadions tidligere tribuneanlegg (1940). Han var sjef­arkitekt for alle bygg ved OL 1952 i Oslo og tegnet blant annet Holmenkollbakken (med tårn og tribuner, som begge er endret flere ganger og revet i 2008) og Jordal Amfi.

Frode Rinnans kanskje mest markante og betydningsfulle innsats var innenfor den sosiale boligbygging. Sammen med sine kompanjonger utformet han en rekke boligområder i Oslo, som Lambertseter, Keyserløkka, Teisen, Valle, Tveita og en rekke andre. Han tegnet også Lambertseter forretningssentrum og Universitetssenteret og Biologibygget på Blindern (1964) i Oslo.

Han var medlem av den sosialistisk/intellektuelle Clartébevegelsen, av Mot Dag og var medstifter av Socialistiske Arkitekters Forening i 1933. Han var også medlem av redaksjonen i tidsskriftet Plan, som utkom i perioden 1933 til 1936. Under andre verdenskrig var Rinnan engasjert i illegalt motstandsarbeid, satt en tid i fangeleir på Grini, og ble sendt i konsentrasjonsleir i Sachsenshausen, men overlevde. Etter krigen ble han i 1945 ansatt som lærer ved Statens Arkitektkurs i Oslo, det senere AHO.

Rinnan hadde en rekke tillitsverv. Han var for­mann i Oslo Arkitektforening (OAF) fra 1947 til 1948 og president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) fra 1960 til 1964. I 1980 ble han utnevnt til Æresmedlem i NAL. Han var forbundets representant i den internasjonale arkitektunion (UIA)s kommisjon for rekreasjon, idrett og turisme og var LOs representant i den internasjonale boligkomiteen ERO 1952-65. Rinnan engasjerte seg aktivt i debatten om arkitektutdannelsen og om boligforhold.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Et utvalg av Rinnans egne artikler

  • Vi snakker om hus, Oslo 1937
  • Arkitektur eller bygningsproduksjon, Byggekunst 1947
  • Arkitektutdannelsen i Norge, «Byggekunst» 1947 ss. 6–9;
  • Arkitektenes høstutstilling 1948, «Byggekunst» 1948 ss. 149–51;
  • Hva vinnes og hva ofres ved ned­skjæringen av boligarealet? «Byggekunst» 1950 ss. 222–23;
  • Om nybygging i Tyskland i: Nye bøker fra Tyskland, «Byggekunst» 1953, tillegget s. 28;
  • Om ny svensk boligbygging og norske forhold i: Week-end i Årsta Sentrum, «Byg­­gekunst» 1954 ss. 13–19, hvor han anså at Årsta ville bli skoledannende.
  • Gjennom­gåelse av de nye boligstrøk i «Byggekunst» 1954 ss. 169-96;
  • Tilsynsrådets uttalelse: «Byggekunst» 1954 s. 173;
  • Rinnan besvarte kritikken fra Til­synsrådet og PAGON i: Stygge boligstrøk? «Byg­gekunst» 1954 ss. 178–79.
  • Arkitektutdannelsen, «Byggekunst» 1956 ss. 29–31.
  • Ballade om de arkitektoniske former, Arkitektnytt 1979, s. 199
  • Folkets hus som bevegelse, Byggekunst 1980

Litteratur

  • Gunnar H. Christensen og Roar Wik: Frode Rinnan, «Byggekunst» 1979 ss. 260–63 med oversikt;
  • Christian Norberg-Schulz: Fra gjenreisning til omverdenskrise. Norsk arkitektur 1945–1980, «Norges kunsthistorie» 7, Oslo 1983, ss. 8–11;
  • Frode Rinnan i Norsk kunstnerleksikon, 3, Oslo 1986 ss. 329–330;
  • Ketil Moe og Johan-Ditlef Martens: Frode Rinnan, «Arkitektnytt» 5/1997 s. 7.
  • Veslemøy Kjendsli: En finger med i spillet – Samfunnsarkitekten Frode Rinnan, Oslo 2010
  • Ivar Sekne: Han forandret Oslo, Oslo 2015

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg