Frode Rinnan

Frode Rinnan var en norsk arkitekt og byplanlegger som særlig er kjent for å ha tegnet drabantbyer og en rekke markante idrettsanlegg i Oslo.

Rinnan tok eksamen ved Norges tekniske høyskole i 1930. Han var ansatt hos arkitekt Ole Øvergaard fra 1931 til 1932, og arbeidet så i Fram Forlag i 1933 og i Hyresgästernas Sparkasse- och Byggnadsförening (HSB) i Göteborg i 1934. I 1935 stiftet han arkitektkontoret Rinnan og Tveten sammen Olav Tveten og var senere medstifter av firmaet Rinnan, Tveten og (Kjell) Colbiørnsen.

Han var medlem av Oslo reguleringsråd fra 1939 til 1941 og fra 1945 til 1965. Han deltok som nøkkelperson i en sak­kyndig komité oppnevnt av de­partementet for å utrede hva som kun­ne gjøres for å rasjonalisere bygnings­industrien, den såkalte Rinnan-komi­teen. Den fremla sin innstilling i 1952 med klart formulerte og vel be­grun­nede punkter vedrørende nødvendige til­tak, som resulterte i at «de­parte­men­tet skulle se nærmere på sa­ken.» I perioden 1956 til 1965 var han medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet.

Han var arkitekt for Oslo idrettsvesen fra 1936 og tegnet blant annet idrettsanlegg som Frognerbadet (1956), Njårdhallen (1960) og Bislett stadions tidligere tribuneanlegg (1940). Han var sjef­arkitekt for alle bygg ved OL 1952 i Oslo og tegnet blant annet Holmenkollbakken (med tårn og tribuner, som begge er endret flere ganger og revet i 2008) og Jordal Amfi.

Frode Rinnans kanskje mest markante og betydningsfulle innsats var innenfor den sosiale boligbygging. Sammen med sine kompanjonger utformet han en rekke boligområder i Oslo, som Lambertseter, Keyserløkka, Teisen, Valle, Tveita og en rekke andre. Han tegnet også Lambertseter forretningssentrum og Universitetssenteret og Biologibygget på Blindern (1964) i Oslo.

Han var medlem av den sosialistisk/intellektuelle Clartébevegelsen, av Mot Dag og var medstifter av Socialistiske Arkitekters Forening i 1933. Han var også medlem av redaksjonen i tidsskriftet Plan, som utkom i perioden 1933 til 1936. Under andre verdenskrig var Rinnan engasjert i illegalt motstandsarbeid, satt en tid i fangeleir på Grini, og ble sendt i konsentrasjonsleir i Sachsenshausen, men overlevde. Etter krigen ble han i 1945 ansatt som lærer ved Statens Arkitektkurs i Oslo, det senere AHO.

Rinnan hadde en rekke tillitsverv. Han var for­mann i Oslo Arkitektforening (OAF) fra 1947 til 1948 og president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) fra 1960 til 1964. I 1980 ble han utnevnt til Æresmedlem i NAL. Han var forbundets representant i den internasjonale arkitektunion (UIA)s kommisjon for rekreasjon, idrett og turisme og var LOs representant i den internasjonale boligkomiteen ERO 1952-65. Rinnan engasjerte seg aktivt i debatten om arkitektutdannelsen og om boligforhold.