Da Norge ble besatt av tyske styrker 9. april 1940, var det litt over 2000 jøder i landet. Ganske snart begynte presset mot denne folkegruppen. For eksempel fikk norsk politi allerede i mai samme år ordre om å beslaglegge jødenes radioapparater. Snart kom de første antisemittiske artiklene i pressen, tilsvining av jødiske forretninger og generell anti-jødisk propaganda, senere også en systematisk diskriminerende lovgivning.
Noe av det første Quisling-regimet foretok seg etter den såkalte Statsakten på Akershus 1. februar 1942, var å gjeninnføre grunnlovsforbudet fra 1814 mot jøders adgang til Norge («Jødeparagrafen»). Det skjedde 12. mars. Justisminister Sverre Parelius Riisnæs uttalte i den anledning at den «sunne rasebevisste tanke» var i samsvar med det ideologiske synet i NS, og at jødedommen i dag representerte en «ganske annen farlig fiende». På det tidspunktet hadde politiminister Jonas Lie allerede utstedt forordningen om at jøders legitimasjonskort skulle bli påført en J. Dette skulle bli gjennomført for alle personer over 15 år innen 1. mars 1942.
Jødene i Nord-Norge ble arrestert i juni 1941, umiddelbart før Tyskland angrep Sovjetunionen, men det var likevel 1942 som ble selve skjebneåret for de norske jødene. På Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar ble «den endelige løsningen» på jødespørsmålet vedtatt for alle besatte områder. Høsten samme år var turen kommet til Norge. Det startet under unntakstilstanden i Trøndelag i oktober, og tre uker senere ble det alvor for den samlede jødiske befolkningen. Foranledningen var at en norsk grensepolitikonstabel ble skutt ned 22. oktober på toget mellom Skjeberg og Døle stasjoner på Østfoldbanen av en transportleder for en gruppe jøder fra Oslo på flukt til Sverige. To dager senere forelå arrestasjonsordrene for alle jødiske menn. Disse gikk ut med chiffertelegram til samtlige politikamre søndag 25. oktober klokken 10.30. Ansvarlig for gjennomføringen var sjef for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Samtidig med arrestasjonen skulle den arresterte skrive under på en kunngjøring om beslagleggelse av all eiendom og alle formuesgjenstander. Samme morgen begynte arrestasjonene. Først dagen etter kom utstedelsen av loven om inndragning av formuer som tilhørte jøder.
Neste arrestasjonsbølge startet 25. november. Nå gjaldt det også jødiske kvinner og barn. Samme dag ble de samlet ved Amerikalinjens kai i Bjørvika i Oslo. Der lå troppetransportskipet D/S «Donau». Ifølge øyenvitners beretninger utspilte det seg voldsomme scener før «Donau» seilte. Ingen fikk tilby de gamle og syke en hjelpende hånd. Kvinner og barn ble lempet inn i en lasteinnretning for dyr og heist om bord. «Det som skjedde var så rystende at vi for få uker siden ville ansett det for helt utenkelig, selv i en rettsløs stat som det nåværende Norge», het det i en skildring av tildragelsene i den illegale avisen Norske Nyheter tre uker senere. 30. november nådde transporten med de 532 norske jødene Auschwitz. 186 ble ført inn i leiren, og «de øvrige ble gasset i hjel», som det heter i det detaljerte dokumentet fra overleveringen.
I tidsrommet 23. desember 1942 til 24. februar 1943 ble i alt 190 personer arrestert, også en del «arisk» gifte kvinner. Den siste større transporten ble sendt til Tyskland 24. februar med skipet «Gotenland» med 158 jøder – av disse 90 kvinner og barn. I alt 772 jøder ble deportert fra 1941 til 1944. Bare 34 overlevde. I tillegg ble 20 jøder drept i Norge og Sverige.
Det har i ettertid vært hevdet at norsk politi gjorde for lite for å hindre arrestasjonene av de norske jødene. En del varsler ble gitt, men store deler av politiet var nazifisert. I tillegg skjedde aksjonen i det vanskeligste året for norsk motstandskamp. Arrestasjoner og flukt hadde tæret hardt på både ledelse og fotfolk. Likevel klarte mer enn halvparten av jødene å komme seg i sikkerhet over til Sverige, de fleste ved hjelp fra det norske motstandsapparatet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.