mangelsykdommer (veterinærvitenskap)

I veterinærmedisinen brukes begrepet mangelsykdommer i snevrere betydning først og fremst om sykdommer som oppstår ved mangel på mineraler (herunder sporstoffer) og vitaminer, mens mangel på energi, protein, karbohydrater i fôret fører til tilstander som betegnes underernæring.

Mangelsykdommer var i Norge tidligere svært utbredt hos husdyr, og skyldtes primitive driftsforhold med ensidig fôring. Jordbunnens innhold av mineraler innvirker sterkt på mineralinnholdet i plantene, og kan derfor være årsak til mangel på bestemte mineraler i fôret til planteetere. Dette kan gi stedbundne forekomster av mangelsykdommer som kan ytre seg ved nedsatt appetitt, nedsatt vekst, skjelettforandringer og muskellidelser. Et eksempel er selenmangel hos lam, som ytrer seg ved muskeldegenerasjon, men som kan forebygges effektivt ved tilskudd av selen og/eller E-vitamin.

Mangel på bestemte vitaminer gir også karakteristiske sykdommer, og har spesielt betydning i fjærfeholdet. Med dagens moderne driftsformer og allsidige fôrrasjoner er mangelsykdommer hos husdyr ikke lenger noe stort problem i Norge, men betyr fortsatt mye i mange mindre utviklede land.