gissel

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Gissel er en person som med sitt liv må innestå for at andre oppfyller et krav eller en forpliktelse. Gisseltaking blir benyttet av politiske ekstremistgrupper, terrorister eller av forbrytere for å presse igjennom for eksempel krav om frigivning av fanger, utbetaling av penger og fritt leide; gisselet har vært brakt til ukjent sted med vold eller et antall gisler er blitt tvunget til å oppholde seg i et kapret fly, tog eller en okkupert bygning. Uten politiske motiver har forbrytere tatt gisler for å få utbetalt løsepenger eller for å kunne unnslippe fra åstedet med byttet.

Genèvekonvensjonen av 1949 om beskyttelse av sivile i krigstid fastsetter i art. 34 at det er forbudt å ta gisler under krig, og det samme gjelder etter art. 3 under væpnet konflikt uten internasjonal karakter (borgerkrig). I 1979 fikk man en FN-konvensjon rettet mot gisseltaking.

Historie

Gisler ble i oldtiden og middelalderen brukt av mange stater, særlig som sikkerhet for oppfyllelsen av en overenskomst om fredsslutning. Mer tilfeldig bruk av gisler i direkte forbindelse med krigshandlinger har trolig forekommet til enhver tid. Under andre verdenskrig brukte tyskerne i stor utstrekning et slags gisselsystem, idet de fengslet slektninger eller venner av personer de ikke kunne få tak i, eller de tok gisler som represalier i sin alminnelighet. Totalitære stater har ofte brukt gisselsystemet som et fast politisk tvangsmiddel.

Siden 1970-årene har gisseltaking vært en av de mest foretrukne aksjonsformene til politiske ekstremistgrupper, se for eksempel:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg