Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. begrenset

Gissel, person som med sitt liv må innestå for at andre oppfyller et krav el. en forpliktelse. Gisseltaking blir benyttet av politiske ekstremistgrupper, terrorister eller av forbrytere for å presse igjennom f.eks. krav om frigivning av fanger, utbetaling av penger og fritt leide; gisselet har vært brakt til ukjent sted med vold eller et antall gisler er blitt tvunget til å oppholde seg i et kapret fly, tog eller en okkupert bygning. Uten politiske motiver har forbrytere tatt gisler for å få utbetalt løsepenger eller for å kunne unnslippe fra åstedet med byttet.

Genèvekonvensjonen av 1949 om beskyttelse av sivile i krigstid fastsetter i art. 34 at det er forbudt å ta gisler under krig, og det samme gjelder etter art. 3 under væpnet konflikt uten internasjonal karakter (borgerkrig). I 1979 fikk man en FN-konvensjon rettet mot gisseltaking.

Historikk. Gisler ble i oldtiden og middelalderen brukt av mange stater, særlig som sikkerhet for oppfyllelsen av en overenskomst om fredsslutning. Mer tilfeldig bruk av gisler i direkte forbindelse med krigshandlinger har trolig forekommet til enhver tid. Under den annen verdenskrig brukte tyskerne i stor utstrekning et slags gisselsystem, idet de fengslet slektninger eller venner av personer de ikke kunne få tak i, eller de tok gisler som represalier i sin alminnelighet. Totalitære stater har ofte brukt gisselsystemet som et fast politisk tvangsmiddel.

Siden 1970-årene har gisseltaking vært en av de mest foretrukne aksjonsformene til politiske ekstremistgrupper, se for eksempel gisselaksjonene i Munchen 1972 (se Olympiske leker (Politiske forhold)), i Lima 1996 (se Peru (Historie; Gisseldrama i Lima), i Moskva 2002 og i Beslan (Nord-Ossetia) 2004 (se Russland (Historie)).

Se også kidnapping.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.