lakseoppdrett

Lakseoppdrett er oppdrett av arten atlantisk laks (Salmo salar). Laksefisk er anadrome fiskearter, det vil si at fisken lever deler av livet i ferskvann, mens resten av livssyklusen skjer i saltvann.

Produksjonssyklusen i lakseoppdrett følger livssyklusen til laksen. Den første ferskvannsfasen starter med at det samles inn rogn og melke fra stamfisk (gytefisk) i egne stamfiskanlegg. Befruktede egg (rogn) legges i klekkebakker, og i tiden etter klekking lever lakseyngelen av plommesekken. Når plommesekken tømmes, blir laksen tilvennet tørrfôr. Oppdrettslaksen dyrkes i ferskvannsfasen helt til den gjennomgår en fysiologisk endring (smoltifisering) for å kunne overleve i sjø.

I den neste fasen i produksjonssyklusen, saltvannsfasen, settes smolten ut i merder i kyst- eller fjordområder. Her oppdrettes laksen til den når slaktestørrelse på 4–5 kilo.

Lakseoppdrett dominerer fiskeoppdrettsproduksjonen i Norge og står for ca. 94 prosent av totalkvantum, etterfulgt av regnbueørret (5,4 prosent). I Norge produseres det omtrent 1,6 millioner tonn laks og regnbueørret per år til en verdi av 108 milliarder kroner (2022). I tillegg settes det ut ca. 30 millioner rensefisk i samme merder som oppdrettslaks og -regnbueørret for å beite på lakselus.

Det settes ut ca. 400–450 millioner settefisk av laks og regnbueørret i merder i Norge, og det slaktes omtrent 300–340 millioner laks og ørret per år. Det brukes omtrent 2 millioner tonn fiskefôr for å produsere 1,6 millioner tonn laks og regnbueørret, noe som gir en fôrfaktor (kg fôr per kg produsert fisk) på omtrent 1,25.