Radikale islamistiske grupper har en lang historie i Egypt. Da islamismen igjen vokste frem som en sterk politisk kraft i Egypt på 1970-tallet var det primært gjennom fredelige og reformorienterte retninger, som Det muslimske brorskap. Noen dannet imidlertid mer radikale og salafistisk orienterte grupper, som benyttet vold og terror for å oppnå sine mål. Disse var særlig inspirert av Sayyid Qutb, som hadde fremholdt at jihad var veien til det han kalte et sant islamsk samfunn, og at vold var et legitimt virkemiddel. Flere jihadistiske grupper vokste frem, hvorav Jamaat al-Jihad (eller Tanzim al-Jihad, Jihad-gruppa) og al-Jamaa al-Islamiya (Den islamske gruppa)var de mest sentrale.
Det var militante islamister som i 1981 drepte president Anwar al-Sadat i et attentat. En av de som ble arrestert for drapet på Sadat var Ayman al-Zawahiri, som har ledet terrornettverket al-Qaida etter at Osama bin Laden ble drept i 2011. Al-Zawahiri ble i 1999 også dømt til døden in absentia for terrorisme. Mange egyptere er påvist involvert i al-Qaida; blant dem Muhammad Atef, en nær medarbeider av Osama bin Laden, og antatt å stå bak flere aksjoner, inkludert terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
Gjennom 1980- og 1990-tallet gjennomførte militante grupper en rekke terroraksjoner i Egypt. Angrepene var rettet mot sikkerhetsstyrker og representanter for myndighetene, og mot sivile, mot landets kristne minoritet og mot utlendinger. I 1990-årene tiltok terrorhandlingene; blant annet ble parlamentspresident Rifaat al-Mahgoub drept i et attentat i 1990, og i 1995 ble det gjennomført et attentatforsøk mot president Mubarak i Addis Abeba i Etiopia. Den islamske gruppa påtok seg ansvaret for attentatforsøket, og for et angrep mot Egypts ambassade i Pakistan i 1995. I 1996–1997 ble flere terrorangrep rettet mot turister i Egypt, for å ramme egyptisk økonomi og dermed regjeringen.
På slutten av 1990-årene trappet myndighetene opp kampen mot islamistiske grupperinger. I 1998–1999 avtok terrorismen, blant annet etter at al-Jamaa al-islamiya sa seg villig til å oppgi voldsbruk. Dette kom som en reaksjon på det brutale angrepet på et tempel i Luxor i 1997 hvor 62 personer ble drept, de fleste av disse turister.
I 2004 ble 38 turister drept i to bombeattentat i Sinai; året etter ble 64 drept i Sharm el Sheik; 20 ble drept under et angrep i Dahab på Sinai i 2006. Egyptiske myndigheter knyttet angrepene til terrorceller etablert av misfornøyde beduiner. De utgjør den opprinnelige befolkningen i Sinai, hvor det også er en stor palestinsk befolkning, og hvor det er en betydelig sosial og politisk avstand til Egypt vest for Suez.
Flere forhold har blitt trukket frem for å forklare fremgangen til fundamentalistiske og ekstreme grupper, herunder reaksjoner på en økende kulturell og politisk vestliggjøring av Egypt særlig fra 1980-tallet. Tiltagende økonomiske og sosiale skiller i det egyptiske samfunn anses også å ha bidratt til større oppslutning om militante islamistiske bevegelser; det samme har utviklingen i Palestina-konflikten og Vestens krigføring mot Irak.
I kjølvannet til Den arabiske våren i 2010–2011 har ytterliggående islamister befestet sin stilling i Egypt, først og fremst på Sinaihalvøya, hvor gruppa Ansar bayt al-maqdis har stått bak en rekke terroraksjoner. Høsten 2014 erklærte gruppa lojalitet til Den islamske stat (IS), under navnet Wilayat Sinai (Provinsen Sinai – i det islamske kalifatet). Wilayat Sinai har gjennomført en rekke angrep mot både militære og sivile mål. Det er antatt at den sto bak eksplosjonen om bord i et russisk passasjerfly 31. oktober 2015 som tok livet av 224 mennesker. I februar 2017 gjennomførte de en rekke angrep på koptiske kristne, og i november samme år drepte gruppa mer enn 300 personer i et angrep på en moské.
I 2014–2015 trappet Wilayat Sinai opp aktiviteten i Sinai, blant annet med flere koordinerte angrep mot egyptiske styrker, så vel som mot den flernasjonale fredsstyrken Multinational Force and Observers (MFO). Gruppen utfordret den egyptiske staten militært, noe som bidro til et tettere sikkerhetssamarbeid mellom Egypt og Israel. Egypt fikk aksept for å utplassere større militære styrker i Sinai enn det fredsavtalen mellom de to landene gir rom for, og Israel bisto Egypt med militær støtte i kampen mot islamistene i Sinai. Samtidig styrket Egypt sin kontroll over grensen til Gazastripen, og dermed også den militante palestinske gruppen Hamas. Egyptiske myndigheter har imidlertid ikke lykkes i å bekjempe Wilayat Sinai.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.