Regime, ordning, i statsvitenskap en betegnelse på enten:

  • en ordnet styreform, politisk system;
  • en bestemt regjerende maktgruppe i et (ikke-demokratisk) land;
  • en bestemt internasjonal styrings- eller rettsordning mellom stater som regulerer et bestemt saksområde (for eksempel regimer for utnyttelsen av fiske- eller andre ressurser i internasjonale farvann, se også regimeteori).

På norsk brukes betegnelsen ofte med en kritisk undertone.

Eksempler på regime i betydningen styreform er absolutte monarkier og parlamentariske demokrati. Uttrykket l'ancien régime ("det tidligere regimet") viser gjerne til regimer som eksisterte før en omveltning, spesielt før den franske revolusjon i 1789.

Eksempler på bruk av begrepet regime som regjerende maktgruppe er Lukasjenko-regimet i Hviterussland, Quisling-regimet i Norge, Franco-regimet som styrte Spania på 1900-tallet eller sovjetregimet som styrte Sovjetunionen under kommunismen.

Flere eksempler på internasjonale regimer er den internasjonale styringsordningen for Antarktis under Antarktistraktaten, eller Barentssamarbeidet

I fransk rettsvesen brukes regime om en nærmere avgrenset rettsordning, spesielt den som regulerer forholdet mellom hustru og ektemann slik den ble avtalt før ekteskapets inngåelse.

I medisin brukes regime om et sett av forskrifter for behandling eller livsførsel for pasienter, for eksempel en diett eller slankekur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.