Regime, ordning, i statsvitenskap en betegnelse på enten:

  • en ordnet styreform, politisk system;
  • en bestemt regjerende maktgruppe i et (ikke-demokratisk) land;
  • en bestemt internasjonal styrings- eller rettsordning mellom stater som regulerer et bestemt saksområde (for eksempel regimer for utnyttelsen av fiske- eller andre ressurser i internasjonale farvann, se også regimeteori).

På norsk brukes betegnelsen ofte med en kritisk undertone.

Eksempler på regime i betydningen styreform er absolutte monarkier og parlamentariske demokrati. Uttrykket l'ancien régime ("det tidligere regimet") viser gjerne til regimer som eksisterte før en omveltning, spesielt før den franske revolusjon i 1789.

Eksempler på bruk av begrepet regime som regjerende maktgruppe er Lukasjenko-regimet i Hviterussland, Quisling-regimet i Norge, Franco-regimet som styrte Spania på 1900-tallet eller sovjetregimet som styrte Sovjetunionen under kommunismen.

Flere eksempler på internasjonale regimer er den internasjonale styringsordningen for Antarktis under Antarktistraktaten, eller Barentssamarbeidet

I fransk rettsvesen brukes regime om en nærmere avgrenset rettsordning, spesielt den som regulerer forholdet mellom hustru og ektemann slik den ble avtalt før ekteskapets inngåelse.

I medisin brukes regime om et sett av forskrifter for behandling eller livsførsel for pasienter, for eksempel en diett eller slankekur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.