regime

Regime, ordning, i statsvitenskap en betegnelse på enten:

  • en ordnet styreform, politisk system;
  • en bestemt regjerende maktgruppe i et (ikke-demokratisk) land;
  • en bestemt internasjonal styrings- eller rettsordning mellom stater som regulerer et bestemt saksområde (for eksempel regimer for utnyttelsen av fiske- eller andre ressurser i internasjonale farvann, se også regimeteori).

På norsk brukes betegnelsen ofte med en kritisk undertone.

En ordnet styreform

Eksempler på regime i betydningen styreform er absolutte monarkier og parlamentariske demokrati. Uttrykket l'ancien régime ("det tidligere regimet") viser gjerne til regimer som eksisterte før en omveltning, spesielt før den franske revolusjon i 1789.

Regjerende maktgruppe

Eksempler på bruk av begrepet regime som regjerende maktgruppe er Lukasjenko-regimet i Hviterussland, Quisling-regimet i Norge, Franco-regimet som styrte Spania på 1900-tallet eller sovjetregimet som styrte Sovjetunionen under kommunismen.

Internasjonale regimer

Flere eksempler på internasjonale regimer er den internasjonale styringsordningen for Antarktis under Antarktistraktaten, eller Barentssamarbeidet.

Annen bruk

I fransk rettsvesen brukes regime om en nærmere avgrenset rettsordning, spesielt den som regulerer forholdet mellom hustru og ektemann slik den ble avtalt før ekteskapets inngåelse.

I medisin brukes regime om et sett av forskrifter for behandling eller livsførsel for pasienter, for eksempel en diett eller slankekur.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg