Egypts politiske system

Egypt er republikk siden 1953. Den lovgivende makt ligger i nasjonalforsamlingen. Landets statsoverhodet er presidenten, som utpeker statsminister og regjering.

Svært mye makt er samlet i presidentens hender. Etter opprøret i Egypt i 2011 var grunnlovsspørsmål lenge et sentralt stridstema i landet. Blant de viktigste stridstemaene har vært religionens rolle i lovgivningen, militærets stilling, borgerrettigheter og organiseringen av styresettet.

Grunnlov

Egypts nåværende grunnlov stammer fra 2014. Den erstattet grunnloven innført i 2012, da president Mohamed Morsi fra Det muslimske brorskap satt ved makten. Kritikere mente at grunnloven av 2012 ga religion en mer fremtredende rolle enn hva tilfellet hadde vært tidligere. President Morsi ble avsatt i et militærkupp gjennomført i juli 2013, og den nye regjeringen la i januar 2014 fram et nytt grunnlovsforslag som ble presentert som mer sekulært orientert enn den foregående. Dette ble vedtatt gjennom en folkeavstemning, der 98 prosent av de frammøtte stemte for det nye grunnlovsforslaget.

Den nåværende grunnloven er basert på grunnloven som ble innført i 1971, og legger opp til et politisk system hvor statsoverhodet er presidenten. 2014-grunnloven skiller seg fra tidligere endringer ved at parlamentet gis mulighet til å vedta mistillit mot presidenten, og ved to tredjedels flertall tvinge gjennom nyvalg.

Da den nye grunnloven ble innført, tilsa den at presidenten maksimalt kunne velges for to presidentperioder á fire år. Dette ble imidlertid endret etter at parlamentet vedtok endringer som så ble godkjent i en folkeavstemning våren 2019. Endringene forlenget president Abdel Fattah al-Sisis andre fireårs-periode til seks år, og åpnet for at han kan stille til en tredje periode, også denne på seks år. Både formelle og uformelle hindringer legger klare begrensninger på hvem som kan stille til valg, og ved presidentvalget i 2018 var det kun én kandidat som utfordret sittende president al-Sisi. Al-Sisi vant valget med over 97 prosent av stemmene.

Maktfordeling

Det politiske systemet er tradisjonelt sentralisert rundt presidenten og begrenses mer av de generelle maktfordelingsforhold i landet enn av forfatningen. Presidenten utnevner regjeringen, som er ansvarlig overfor ham. Presidenten er også militær øverstkommanderende, utnevner én eller flere visepresidenter, foreslår lover, foreslår statsbudsjett og har myndighet til å erklære unntakstilstand. Etter at president Muhammad al-Sadat ble myrdet i 1981, var landet i vedvarende unntakstilstand frem til mai 2012, og unntakstilstanden ble igjen innført i april 2017. Lovene som regulerer unntakstilstand innebærer at ytterligere myndighet er gitt presidenten.

Lovgivende forsamling

Egypts lovgivende forsamling heter Majlis al-Nuwwab, representantenes forsamling. Forsamlingens sammensetting ble endret med 2014-grunnloven. Forsamlingen består i dag av 596 representanter, hvorav 448 blir valgt som individuelle kandidater, 120 blir valgt gjennom et partilistesystem, og 28 representanter utnevnes av presidenten. Første valg etter de nye bestemmelsene ble avholdt høsten 2015.

Parlamentets myndighet er imidlertid begrenset, og forsamlingen er i dag fullstendig dominert av det sittende regimets støttespillere. Fram til 2014-grunnloven ble implementert bestod parlamentet også av en rådgivende forsamling (Majlis al-Shura).

Religionens rolle

Islams og religionens rolle i lovgivningen har vært gjenstand for betydelig debatt i Egypt. I 2014-grunnlovens paragraf 2 framkommer det at prinsipper fra sharia-lovgiving er hovedkilden for lovgivningen, men en kontroversiell bestemmelse fra 2012-grunnloven, som åpnet for strengere tolkning av sharia, er fjernet. I tillegg er et tidligere avskaffet forbud mot religiøst baserte politiske partier gjeninnført – et forbud som blant annet rammer Det muslimske brorskaps Frihets- og rettferdighetsparti. Det salafist-inspirerte Nour-partiet, som støtter president al-Sisis styre, tillates imidlertid fremdeles.

Administrativt

Administrativt er Egypt delt inn i 27 guvernørstyrte provinser og disse igjen i lokale enheter, formelt styrt av valgte råd. Egypts politikk har tradisjonelt vært sterkt sentralstyrt, men siden 1975 er myndigheten i noen grad blitt desentralisert, i første rekke til fordel for guvernørene.

De 27 provinsene er: Alexandria, Aswan, Asyut, Beheira, Beni Sueif, Dakahlia, Damietta, Fayyum, Gharbia, Giza, Ismailia, Kafr el-Shaikh, Kairo, Luxor, Matruh, Menia, Menufia, New Valley, Nord-Sinai, Port Said, Qalyubia, Qena, Rødehavet, Sharqia, Sohag, Suez og Sør-Sinai.

Rettsvesen

Rettsvesenet er preget både av fransk og islamsk rett. Domstolene er mer uavhengige enn i mange andre arabiske land. Konstitusjonen slår fast dommernes uavhengighet, og at dommere ikke kan avsettes. Denne uavhengigheten reflekterer juriststandens sterke stilling i landet. I perioden 1876–1949 hadde Egypt et system med såkalte «blandede domstoler», bemannet med både europeiske og egyptiske dommere, som behandlet saker som berørte utenlandske interesser i Egypt.

Domstolsvesenet er todelt, med ett vesen for generell jurisdiksjon og ett for forvaltningsrett. De allmenne domstolene er av fire slag: kassasjonsretten (som er den øverste generelle domstol), appellrettene (med en eller flere provinser som jurisdiksjonsområde), førsteinstansrettene og distriktsrettene (enmannsdomstoler). Hver av disse rettene har egne kamre for sivile saker og for straffesaker. Det forvaltningsrettslige vesen, som behandler saker som involverer staten eller noen av dens organer, omfatter forvaltningsretter og judisielle forvaltningsretter.

Som øverste domstol fungerer den høyeste forvaltningsdomstolen. Påtalemyndigheten forvaltes av en riksadvokat og en forvaltningsanklager. Et statsråd har domsmyndighet i saker som gjelder administrative tvister og disiplinærsaker innad i rettsvesenet. Et øverste statsråd skal sikre at domstolenes uavhengighet bevares. Det konsulteres også når lover som gjelder rettsvesenet skal vedtas.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg