Erna Solberg
.
Sonderinger 2013
Middag i hotellrestauranten under sonderinger om ny regjering i Nydalen i Oslo, 19. september 2013. Fra venstre: Dagrun Eriksen (KrF), Mona Høvset (KrF), Trine Skei Grande (V), Bent Høie (H), Ola Elvestuen (V), Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H) og Knut Arild Hareide (KrF).
Sonderinger 2013
Av /Shutterstock.
Regjeringen Solberg

Den påtroppende regjeringen på Slottsplassen etter ekstraordinært statsråd 16. oktober 2013.

Av /NTB scanpix/SMK.
Lisens: CC BY ND 2.0

Regjeringen Solberg ble dannet i 2013, var ledet av statsminister Erna Solberg, og leverte sin avskjed til Kongen 12. oktober 2021, etter at stortingsvalget 2021 førte til at regjeringen ikke hadde støtte fra et flertall av representantene på Stortinget. Deretter fortsatte regjeringen som et forretningsministerium fram til regjeringen Støre overtok styringen av Norge 14. oktober 2021.

Erna Solbergs regjering tiltrådte etter stortingsvalget i 2013. Den var en koalisjonsregjering som bestod først av Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre kom inn i januar 2018, Kristelig Folkeparti kom inn i januar 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020.

Fra to til fire partier

Regjeringen Solberg
Regjeringen i regjeringskonferanse på Statsministerens kontor i 2016.
Regjeringen Solberg
Av /Statsministerens kontor.

For stortingsperioden 2013–2017 inngikk de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet en samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre. De fire partiene hadde til sammen flertall på Stortinget med 96 mandater. Topartiregjeringen var like fullt å regne som en mindretallsregjering. Etter stortingsvalget i 2017 ønsket Kristelig Folkeparti ikke lenger en forpliktende samarbeidsavtale med regjeringen.

Venstre innledet samme høst sonderinger med Høyre og Fremskrittspartiet om regjeringssamarbeid. På nyåret 2018 var de tre partiene enige om å regjere sammen, med Solberg som statsminister.

17. januar 2018 trådte Venstre inn i Solberg-regjeringen med tre statsråder. Men Solberg-regjeringen var fortsatt en mindretallsregjering med 80 mandater i Stortinget. Regjeringen ble samtidig utvidet fra 19 til 20 medlemmer.

I januar 2019 ble det avgjort at Kristelig Folkeparti skulle tre inn som det fjerde regjeringspartiet, etter vel to ukers forhandlinger på Granavolden på Hadeland. Denne utvidelsen innebar at regjeringen fikk flertall på Stortinget, og det politiske Norge gikk inn i en helt ny situasjon.

Regjeringsplattformen for de fire partiene ble lagt fram den 17. januar.

Fra fire til tre partier

20. januar 2020 kunngjorde Fremskrittspartiet at de går ut av regjeringen. Dette skjedde fordi partiet var uenig med de tre andre regjeringspartienes avgjørelse om å hente hjem en norsk kvinne som var mistenkt for å være tilknyttet terrororganisasjonene Den islamske stat (IS) og Jabhat al-Nusra. Dette var første gang at et parti gikk ut av en norsk regjering uten at hele regjeringen gikk av.

Sammensetning

Etter endringene i partisammensetningen i 2020 og fram til regjeringen gikk av i oktober 2021 bestod Solberg-regjeringen av 20 medlemmer: statsminister, utenriksminister og 18 statsråder:

Utskifting av statsråder

Endringer i 2015

Den første store endringen i Erna Solbergs regjering skjedde i ekstraordinært statsråd 16. desember 2015. Sylvi Listhaug (Frp) gikk av som landbruks- og matminister og ble avløst av Jon Georg Dale (Frp). Listhaug tiltrådte i en nyopprettet statsrådsstilling som innvandrings- og integreringsminister.

Vidar Helgesen (H) gikk av som EØS- og EU-minister ved Statsministerens kontor og ble ny klima- og miljøminister etter Tine Sundtoft (H) som gikk ut av regjeringen. Elisabeth Aspaker (H) gikk av som fiskeriminister og ble ny EØS- og EU-minister. Per Sandberg (Frp) overtok som fiskeriminister.

Linda Cathrine Hofstad Helleland (H) ble ny kulturminister etter Thorhild Widvey (H), som gikk ut av regjeringen.

Anniken Hauglie (H) overtok som ny arbeids- og sosialminister etter Robert Eriksson (Frp), som trådte ut av regjeringen

Endringer i 2016

Den neste endringen i regjeringens sammensetning skjedde i ekstraordinært statsråd 20. desember 2016. Per-Willy Amundsen (Frp) ble ny justis- og beredskapsminister etter Anders Anundsen (Frp), som gikk ut av regjeringen.

Terje Søviknes (Frp) overtok som olje- og energiminister etter Tord Lien (Frp), som trådte ut av regjeringen.

Frank Bakke-Jensen (H) ble ny EØS- og EU-minister etter Elisabeth Aspaker (H), som gikk ut av regjeringen.

Endringer etter valget i 2017

I statsråd 20. oktober 2017 ble Ine Marie Eriksen Søreide (H) ny utenriksminister etter Børge Brende (H), som trådte ut av regjeringen. Frank Bakke-Jensen (H) gikk av som EØS- og EU-minister og ble ny forsvarsminister. Marit Berger Røsland (H) overtok som ny EØS- og EU-minister.

Henrik Asheim (H) ble for tidsrommet 15. september 2017 til 26. november 2017 konstituert som kunnskapsminister i Torbjørn Røe Isaksens permisjonsperiode.

Endringer i 2018

17. januar 2018 trådte Venstre inn i Solberg-regjeringen med tre statsråder. Regjeringen ble samtidig utvidet fra 19 til 20 medlemmer. Vidar Helgesen (H) gikk av som klima- og miljøminister, Per-Willy Amundsen (Frp) som justis- og beredskapsminister, Solveig Horne (Frp) som barne- og likestillingsminister og Marit Berger Røsland (H) som EØS- og EU-minister.

Den nyopprettede stillingen som eldre- og folkehelseminister ble lagt inn under Helse- og omsorgsdepartementet, og Åse Michaelsen fra Frp hadde stillingen fram til mai 2019. Stillingen som bistands- og utviklingsminister ble lagt inn under Utenriksdepartementet. Kunnskapsdepartementet ble delt mellom to statsråder, én for utdanning og integrering, og én for forskning og høyere utdanning.

Endringer i 2019

Regjeringen Solberg 2019
Regjeringen Solberg etter KrFs inntreden 22. januar 2019. Kjell Ingolf Ropstad (bakerst til høyre), Olaug Bollestad (fremst til venstre) og Dag Inge Ulstein (bakerst til venstre) er KrFs statsråder.
Av /NTB Scanpix.

I januar 2019 ble det avgjort at Kristelig Folkeparti skulle tre inn som det fjerde regjeringspartiet. Denne utvidelsen betød at regjeringen for første gang fikk et flertall på Stortinget bak seg. Regjeringen ble i denne sammenheng utvidet med tre statsråder fra KrF, samtidig som det ble etablert to nye statsrådsposter. KrF kom inn med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, landbruks- og matminister Olaug Bollestad og utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

Nikolai Astrup (H) gikk inn i en ny post som digitaliseringsminister i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ingvil Smines Tybring-Gjedde fikk den nye stillingen som beredskapsminister i Justis- og beredskapsdepartementet. Ansvaret for likestillingsfeltet ble flyttet til Kulturdepartementet.

14. mars gikk Tor Mikkel Wara (FrP) ut i permisjon og 28. mars trakk han seg fra posten som justisminister, etter at hans samboer hadde blitt siktet av PST for å ha fingert til sammen syv trusselsaker mot eget hjem og et trusselbrev til beredskapsminister Tybring-Gjedde. Jon Georg Dale (FrP) vikarierte som justisminister fra 14. til 29. mars, da Jøran Kallmyr ble utnevnt til ny justisminister.

3. mai 2019 kom Sylvi Listhaug (FrP) inn igjen i regjeringen, denne gang som eldre- og folkehelseminister, og Åse Michaelsen trådte dermed ut av regjeringen. Samtidig endret Barne- og likestillingsdepartementet offisielt navn til Barne- og familiedepartementet.

I desember 2019 ble det foretatt to endringer i regjeringen. Sylvi Listhaug (FrP) ble ny olje – og energiminister, mens Terje Søviknes (Frp) ble ny eldre- og folkehelseminister. Kjell Børge Freiberg gikk ut av regjeringen.

Endringer i 2020

Da Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen 24. januar 2020, måtte Frp-statsrådene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Jon Georg Dale, Terje Søviknes, Harald Tom Nesvik, Ingvil Smines Tybring-Gjedde og Jøran Kallmyr erstattes.

Samtidig gikk Høyres Anniken Hauglie ut av regjeringen, i likhet med Venstres Ola Elvestuen.

Linda Cathrine Hofstad Helleland, Knut Arild Hareide, Henrik Asheim, Geir Inge Sivertsen, Abid Raja, Tina Bru og Sveinung Rotevatn kom inn som nye statsråder.

Statsrådene Trine Skei Grande, Nikolai Astrup, Iselin Nybø, Jan Tore Sanner, Monica Mæland og Torbjørn Røe Isaksen skiftet departement.

Funksjonen som eldre– og folkehelseminister ble nedlagt, noe som betydde at Bent Høie ble eneste statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Også posten som samfunnssikkerhetsminister i Justis- og beredskapsdepartementet ble nedlagt.

Det ble opprettet en ny post som distrikts- og digitaliseringsminister, som Linda Hofstad Helleland fikk ansvaret for. Posten ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

28. februar gikk fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen av etter flere ukers medieomtale og kritikk mot lønnsutbetalinger i forbindelse med overgangen mellom stillinger som ordfører, statssekretær og statsråd.

13. mars gikk kunnskapsminister Trine Skei Grande av, og Guri Melby (V) overtok som statsråd. Odd Emil Ingebrigtsen (H) ble ny fiskeri- og sjømatminister.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Kåre Langø

Solberg regjeringen med dagens statsråder er ikke oppdatert. Vennligst Kåre Langø E-post: klangoe@online.no

svarte Ida Scott

Takk for kommentar, det er ikke alltid vi får oppdatert artiklene våre med én gang det skjer en endring i sammensetningen i en regjering. Artikkelen skal i alle fall være oppdatert nå. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg