Skysstasjon var et sted i reiserutene for bytte eller forpleining av hester. Det kunne også være et tilbud om kost og losji til reisende. Ordningen med egne skysstasjoner ble innført i Norge ved egen skysslov 1816. Loven ble opphevet i 1951.
skysstasjon
Skysstasjonen på Nordre Garthus i Sør-Aurdal. Bildet er tatt på 1880-tallet og bygningen står fortsatt på gårdstunet.
Bakgrunn
I forbindelse med skyssvesenet hadde bøndene hatt skyssplikt for øvrighetspersoner i mange hundre år, og i praksis var det utpekt gjestegårder, skyssgårder, og egne skysskaffere som driftet ordningen. Bøndene førte en mangeårig kamp for å slippe denne plikten, og selv om de etter hvert fikk noe betalt, kunne det være en stor belastning.
Et reisetilbud mot betaling
Sundvolden skysstasjon avbildet 1889 like ved den gamle Bergensvegen. Fortsatt med hest og kjerre i forgrunnen. Bygningen står fortsatt og er en del av et utbygd hotellanlegg. Navnet er fra den tid det var ferge over sundet.
Skyssloven 1816 avskaffet skyssplikten og la opp til at alle reisende skulle betale for transporten. Regionale og lokale myndigheter skulle organisere ordningen og etablere egne skysstasjoner i hovedrutene etter behov. Avstanden mellom stasjonene ble bestemt ut fra hestenes behov for hvile, og det var også fastsatt strenge regler med hensyn til vekt og fart for å ivareta dyrevelferden.
For å differensiere tilbudet etter behovet ble det to typer skysstasjoner:
- Faste skysstasjoner skulle ha et bestemt antall hester klare til enhver tid
- Tilsigelses-stasjoner ble opprettet der behovet var mindre, og skulle klargjøre hesteskyss til reisende som meldte seg innen et par timer
Skysstasjonene ble satt på anbud med noe offentlig støtte. Til gjengjeld ble det stilt krav til hestehold, både beredskap og til hvor mange hester, inklusiv reservehester, som hver enkelt stasjon skulle ha.
Det offentlige avviklet støtten til skysstasjonene etter hvert som tog, biler og busser overtok som reisemiddel. De fleste steder skjedde dette rundt 1910–1920, men selve skyssloven ble først opphevet i 1951.
Skyssbetaling
Herbergåsen skysstasjon på Kongsvingervegen på grensen mellom Nes og Sør-Odal er ikke mer. Dette var tidligere gjestegård som ble skysstasjon tidlig på 1800-tallet. Den siste tiden var det kun kafé, men beholdt skiltene fra fordums tid. Bygningen brant ned sommeren 1996.
Betalingen var besluttet av sentrale myndigheter og var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:
For Reisendes Befordring betales hver Hest pr. Miil med 36 Skilling Species, men for en Hest, som forspændes en Reisekjærre eller Bredslæde som kan benyttes af 2 Personer, og hvormed virkeligen tvende voxne Reisende fremføres, betales halvanden Skyds. I tillegg betales pr. Miil:
- For en Stolkjærre med Sele – 4 Sk.
- For en Arbeidskjerre med Reb og Sele – 3 Sk.
- For en Ridesadel med Bidsel – 2 Sk.
- For en Kløvsadel – 1 Sk.
Kost og losji
Skysstasjonene skulle først og fremst sørge for transporten, men der det var behov eller ønske fra de reisende kunne skyssholdet kombineres med gjesteservering og overnattingstilbud.
Dermed kom det gjestgiverier og herberger i tilknytning til skysstasjonene, slik at det ikke bare ble hestene, men også skysskarene og reisende som fikk forpleining. Mens tilbudet primært var ment til forpleining til reisen kunne fortsette, kunne etter hvert reisende velge å bli noen dager ved stasjonen før ferden fortsatte.
Utvikling
Bånkall gård, eneste gjenværende skysstasjon i Oslo.
Skysstilbudet var ment for «obligatoriske tjenestereiser», og var ikke tiltenkt eller planlagt for den stadig økende pågangen av utenlandske turister fra andre halvdel av 1800-tallet. Etter hvert som turiststrømmen tiltok, ble overnattingskapasiteten utvidet, spesielt ved attraktive reisemål, og dette resulterte både i høyfjellshoteller og strandhoteller der skysstasjonene lå. Noen hoteller valgte å tilsette egen lege og kunne da markedsføre seg som sanatorium – med tilbud om helsefremmende behandling.
Etter hvert som hesten fikk avløsning av mer moderne transportmidler, ble det gjestgivervirksomheten som ble det sentrale ved de gamle skysstasjonene. De besøkende kom da gjerne med turbusser eller på besøk i egen bil.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Schulerud, Mentz: Kongevei og fantesti (1974)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.