trelastindustri

I tillegg til hovedproduktene planker og bord, vil det ved produksjonen bli bakhon (de ytterste skalkene av stokken). Denne går sammen med kapp og annet avfall, til en flishugger og blir til celluloseflis som selges videre som råstoff til treforedlingsindustrien eller brukes som bioenergi. Sagflis og kutterflis går for en stor del videre til sponplateindustri, mens barken – iallfall ved større bedrifter – går i fyringsanlegget som forsyner bedriften med varme for trelasttørke og generell oppvarming.

Norsk trelastindustri er liten satt inn i en global sammenheng. Samtidig ligger den langt fremme i teknologisk utvikling. Den sentvoksende norske skogen gir høy kvalitet på råstoffet og dermed et godt grunnlag for variert trelastproduksjon.

Trelastindustrien har de siste årene produsert cirka 2–2,5 millioner kubikkmeter årlig. Dette tilsvarer omtrent det årlige forbruket av trelast i Norge. Rundt 700 000 kubikkmeter eksporteres, i første rekke til Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Belgia. Importen er omtrent 30 prosent av vårt totale forbruk, og kommer hovedsakelig fra Sverige. Trelastproduktene blir i det alt vesentlige omsatt til vårt hjemlige byggebehov, dels direkte fra produsentene, dels gjennom trelasthandlere. For sluttproduktene foregår størstedelen av omsetningen etter dimensjoner og kvaliteter fastlagt i Norsk Standard.

Av inngående sagtømmervolum blir normalt 50 prosent skurlast, 26 prosent industriflis og 14 prosent sagflis til treforedlingsindustrien og det resterende sagflis og kutterflis. I videreforedlingen til høvellast blir det ytterligere biprodukter som tørr sagflis og kutterflis. Biproduktene kan utgjøre opptil 15 prosent av bedriftenes inntekter.

Trelastindustrien i Norge består (2019) av rundt 105 bedrifter med til sammen 5 000 ansatte. Bedriftene er spredt rundt i distrikts-Norge, hovedsakelig på Østlandet og i Midt-Norge. De fleste ligger nært opp til råstoffet og mange av dem er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Industrien er imidlertid under stor forandring, der sammenslutning i større enheter med rasjonalisering og nedlegging av mindre bedrifter er sentrale elementer.

Trelastprodusentene har sin egen interesseorganisasjon, Treindustrien, sitt eget forskningsorgan, Norsk Treteknisk Institutt, og medfinansierer informasjonsorganet for trelast, TreFokus.

Ved innføring av oppgangssagen rundt 1530-årene gikk trelastproduksjon over fra å være håndverk til å bli industri. Den er således ved siden av bergverk den eldste industri i landet. Oppgangssagen førte raskt til en sterkere utnyttelse av de nærliggende skoger, noe som innen kort tid resulterte i at det måtte innføres restriksjoner, senere konsesjoner, for sagbruksdriften (se sagbruksprivilegier). Fra å være enkle, mekaniske anlegg basert på vannkraft og med en svært beskjeden produksjon per mann, er brukene vokst til større enheter med kompliserte anlegg. De mest moderne gjør utstrakt anvendelse av pneumatikk og elektronikk i automatiserte styrings- og operasjonsfunksjoner, og har dermed et svært redusert mannskap i forhold til produksjonen.

• sagbruk
• skogbruk i Norge