Assimilasjon er det at en språklyd blir helt eller delvis identisk med en annen språklyd som den enten står i berøring med (kontaktassimilasjon) eller et stykke fra (fjernassimilasjon).

Faktaboks

Uttale
assimilasjˈon
Etymologi
av latin assimilare, ‘gjøre lik’

Kontaktassimilasjon

Når en språklyd ved kontaktassimilasjon blir påvirket av en etterfølgende lyd, snakker vi om regressiv assimilasjon, for eksempel når gammelnorsk vatn blir vann.

Hvis en språklyd påvirkes av en foregående lyd, er det snakk om progressiv assimilasjon, for eksempel når gammelnorsk lamb blir lam.

Slike assimilasjoner foregår også i stor grad i vanlig dagligtale uten at det avspeiles i skrift, siden språklydene ikke uttales hver for seg, men flyter over i hverandre under artikulasjonen (såkalt koartikulasjon). For eksempel vil ordet tannbørste oftest uttales tambørste (delvis, regressiv assimilasjon der den labiale b påvirker den dentale n til å bli en labial m), og likeledes ordet trygt uttales trykt (den ustemte t påvirker den stemte g til å bli den ustemte k).

Fjernassimilasjon

Ved fjernassimilasjon opptar en språklyd trekk fra en annen som den ikke står direkte i kontakt med. Vanligvis står de to språklydene i hver sin stavelse. Et eksempel på dette er fenomenet omlyd i germanske språk, og vokalharmoni i blant annet finsk og tyrkisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg