Drivhuseffekten er en naturlig prosess der noen gasser gjør en planets overflate varmere enn den ellers ville vært. Den forekommer på Jorden og andre planeter som har atmosfære. De såkalte drivhusgassene fanger opp (absorberer) varmestråling, og noe av denne varmen sendes ned mot overflaten. Det gir høyere temperatur i lufta og ved bakken enn det ellers ville vært.
Den naturlige drivhuseffekten er en forutsetning for liv på Jorden, slik vi kjenner det. Uten drivhusgassene i atmosfæren ville middeltemperaturen på Jorden ha vært så lav som minus 18 grader celsius (–18 °C). I dag er middeltemperaturen omkring 15 °C.
Planeten Venus har en langt sterkere drivhuseffekt enn Jorden. Her består atmosfæren av cirka 96 prosent karbondioksid (CO₂). Drivhuseffekten fører til at overflatetemperaturen ligger så høyt som omkring 450 °C.
Begrepet drivhuseffekt ble første gang brukt av den franske fysikeren og matematikeren Joseph Fourier i 1824.
Kommentarer (11)
skrev Malin Pedersen
svarte Matthias Sund Askerud
skrev Matthias Sund Askerud
svarte Meteorologisk institutt
svarte Matthias Sund Askerud
skrev Sofie Græe
svarte Mari Paus
skrev Bjarne Lier
skrev Rasmus Benestad
skrev Steinar Jakobsen
I og med at karbondioksid fanger fotoner over et smalere område enn vanndamp, og dette befinner seg i 15,0 µm-området, noe som tilsvarer varmefangst ved omkring minus 80 ° C, har jeg problemer med å forstå alle påstandene om CO2s bidrag til global oppvarming. Ved denne temperaturen er karbondioksid egentlig et fast stoff - tørris. Det finnes riktignok to andre frekvensområder der CO2 absorberer stråling, men disse to områdene er enda kaldere. Med andre ord kan ikke slik varmefangst forekomme her i atmosfæren vår. Bare i den bitre kalde øvre troposfæren (der jetfly flyr) der mye lavere trykk gjør at CO2 kan forbli en gass ved disse ekstreme temperaturene. Den øvre troposfæren blandes ikke med atmosfæren vår.
Lenke til bilde av strålingsspektra:
https://1.bp.blogspot.com/-Kpqt-1pxpNQ/X7u0Mf8V07I/AAAAAAAAXvU/XxojE8vjp98E0RBInGNlnK7kSb2MtlbkwCLcBGAsYHQ/w634-h640/Atmospheric_Transmission.png
En tidlig avvisning av drivhushypotesen i atmosfæren kom fra den skotske fysikeren James Clerk Maxwell (1831-1879) som viste at den atmosfæriske temperaturgradienten skyldes trykk, som skyldes jordens gravitasjonsfelt og ikke fra såkalt "radiative forcing".
https://www3.nd.edu/~powers/ame.20231/maxwell1872.pdf
I tillegg til Maxwells konklusjon forklarte den franske fysikeren Nicolas Carnot (1796-1832), den tyske fysikeren Rudolf Clausius (1822-1888) og den amerikanske fysikeren Richard Feynman (1918-1988) atmosfæretemperaturen ikke skyldes "fanget varme" på grunn av karbondioksid, men skyldes tyngdekraft, atmosfærisk masse, trykk, tetthet og varmekapasitet.
Er dette motbevist på noen måte?
svarte Rasmus Benestad
Hei. Jeg tror at du forveksler den såkalte lapse-raten med drivhuseffekten, som er to ulike forhold men likevel henger sammen.
Den lapse-raten (se https://snl.no/vertikal_temperaturgradient) forklarer hvordan temperaturen synker med høyden pga tyngdekraften og atmosfærens masse, mens drivhuseffekten beskriver hvordan varmetapet fra overflaten skjer.
Både det spektrale absorbsjonsbåndet (https://snl.no/spektralb%C3%A5nd) og den vertikale konsentrasjonen av drivhusgassene har en betydning for drivhuseffekten, og man kan bare få et nøyaktig estimat ved hjelp av detaljerte beregninger basert på strålingsmodellen MODTRAN (http://climatemodels.uchicago.edu/modtran/).
Det finnes også uavhengige indikatorer på drivhuseffekten. Et eksempel er trendanalyser av forskjellen mellom målinger varmestråling fra verdensrommet ved hjelp av satellitter og bakken. Et annet er måling av nedover-rettet varmestråling ved bakken og hvordan denne strålingen øker over tid.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.