Bangladesh

Kjernekraftverk – under bygging (Rooppur) og planlagt (Gangamati).

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Bangladesh har ingen kjernekraftverk i drift, men to kjernereaktorer er under oppføring. Den første ventes å komme i drift fra 2024. Landets forbruk av elektrisk energi øker sterkt.

Elektrisitetsforsyning i Bangladesh

I 2021 var elektrisitetsproduksjonen 95,5 TWh. Innenlandsk kraftproduksjon er i hovedsak basert på bruk av naturgass, som i 2021 utgjorde 69,8 TWh (73 prosent), mens olje sto for 19,2 TWh (12 prosent). Kun én prosent var basert på fornybar energi. Den samlede produksjonskapasiteten i 2018 var på 18,8 GWₑ, supplert med en importmulighet fra Vest-Bengal på 500 MW. Elektrisitetsforbruket regnet per innbygger utgjør rundt 500 kWh

Bangladesh var lenge et utpreget jordbruksland med et lavt forbruk av elektrisk energi. Økende grad av industrialisering gjør at elforbruket stiger raskt. Etter 1990 har gjennomsnittlig årlig vekst vært 8,5 prosent, og 99 prosent av befolkningen har nå tilgang til elektrisitet (mot 30 prosent i 2000), men de som er tilknyttet elnettet opplever hyppige strømbrudd. I henhold til regjeringens langtidsplan, som ble oppdatert i 2016, skal produksjonskapasiteten økes til 40 GWₑ innen 2030 og 60 GWₑ innen 2041. Det første bidraget fra kjernekraft er ventet å bli faset inn i 2024, og skal i henhold til planen økes til 7 GWₑ innen 2041. For øvrig skal kraftproduksjonen baseres på innenlandsk kull (30 prosent), importert kull (20 prosent) og naturgass inklusiv LNG (25 prosent), men det legges også til grunn at noe elektrisk energi må importeres.

Bruk av kjerneenergi

Planene om å bygge et kjernekraftverk går tilbake til 1960-tallet. Etter at Bangladesh ble en uavhengig stat, ble Bangladesh Atomic Energy Commission (BAEC) etablert i 1973. Landet har også sluttet seg til Ikkespredningsavtalen NPT. I de første planene som ble lagt fram ble Ruppur (eller Rooppur) utpekt som et egnet område til å bygge et kjernekraftverk. Stedet ligger i Pabna distrikt, 200 kilometer nord for Dhaka. Et kraftverk med en ytelse på 125 MWₑ ble godkjent i 1980, men ble aldri realisert. Med økende etterspørsel ble det dessuten aktuelt å øke størrelsen på kraftverket.

I 2005 ble det innledet et samarbeid med Kina, og i 2007 foreslo BAEC å bygge to 500 MWₑ reaktorer som skulle stå klar i 2015. Tilbud om finansiell og teknisk støtte til å bygge et nytt kjernekraftverk kom også fra Russland og Sør-Korea, og i mai 2009 ble det inngått en omfattende samarbeidsavtale med Russland om sivil utnyttelse av kjerneenergi, og et forslag om å bygge to nye reaktorer i størrelsesorden 1 000 MWₑ. Utbyggingsoppdraget gikk til det russiske energiselskapet Rosatom, som signerte avtalen i februar 2011. Reaktorene vil være av typen VVER-1200, som er en tredjegenerasjons kjernereaktor med en brutto ytelse på 1 200 MWₑ. Byggearbeidet med den første reaktoren startet opp i november 2017, og arbeidet med den andre reaktoren kom i gang i juli 2018. Reaktorene leveres som et nøkkelferdig anlegg, og Rosatom vil ta hovedansvaret for driften av reaktorene de første årene. Senere er det meningen at driftsansvaret skal overføres til BAEC.

Kjernereaktorer under utbygging

Reaktor Modell MWₑ Byggestart I drift
Ruppur 1 VVER-1200/V-523 1200 2017 2024
Ruppur 2 VVER-1200/V-523 1200 2018 2025

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg