Bangladesh har ingen kjernekraftverk i drift, men en avtale med Russland om leveranse av to kjernereaktorer, hvorav den første skal være i drift fra 2022.

Bangladesh har lenge vært et utpreget jordbruksland med et lavt forbruk av elektrisk energi. I 2012 var forbruket 49 TWh som regnet per innbygger bare utgjør 320 kWh. Innenlandsk kraftproduksjon er i hovedsak basert på bruk av naturgass som i 2012 utgjorde 42 TWh, mens olje sto for 6 TWh. Resten av kraftproduksjonen var basert på kull og vannfallsenergi. Den samlede produksjonskapasiteten i 2014 var på 11,3 GW, supplert med en importmulighet fra Vest-Bengal på 500 MW.

Økende grad av industrialisering gjør at elforbruket nå stiger raskt. De siste årene har årlig vekst vært i underkant av 10 prosent, men fremdeles er 30 prosent av befolkningen uten elektrisitetsforsyning, og de som er tilknyttet elnettet opplever dessuten hyppige strømbrudd. Regjeringens mål er å øke produksjonskapasiteten til 24 GW innen 2022, inklusiv bidraget fra den første kjernereaktoren. For øvrig skal kraftproduksjonen baseres på innenlandsk kull (30 %), importert kull (20 %) og naturgass inklusiv LNG (25 %), men det legges også til grunn at noe elektrisk energi må importeres.

Planene om å bygge et kjernekraftverk går tilbake til 1960-tallet. Etter at Bangladesh ble en uavhengig stat, ble Bangladesh Atomic Energy Commission etablert i 1973. Landet har også sluttet seg til Ikkespredningsavtalen NPT. I de første planene som ble lagt fram ble Ruppur utpekt som et egnet område til å bygge et kjernekraftverk. Stedet ligger i Pabna distrikt, 200 km nord for Dhaka. Et kraftverk med en ytelse på 125 MWe ble godkjent i 1980, men ble aldri realisert. Med økende etterspørsel ble det dessuten aktuelt å øke størrelsen på kraftverket.

I 2005 ble det innledet et samarbeid med Kina, og i 2007 foreslo Bangladesh Atomic Energy Commission å bygge to 500 MWe reaktorer som skulle stå klar i 2015. Tilbud om finansiell og teknisk støtte til å bygge et nytt kjernekraftverk kom også fra Russland og Sør-Korea, og i mai 2009 ble det inngått en omfattende samarbeidsavtale med Russland om sivil utnyttelse av kjerneenergi og et forslag om å bygge to nye reaktorer i størrelsesorden 1 000 MWe. Utbyggingsoppdraget gikk til Rosatom som signerte avtalen i februar 2011. Reaktorene vil være av typen VVER-1200 som hver skal yte 1 200 MWe. Byggearbeidet vil starte opp i 2017 og reaktorene vil komme i drift i henholdsvis 2022 og 2023.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.