Kjernekraft i Bangladesh

Bangladesh har ingen kjernekraftverk i drift, men to kjernereaktorer er under oppføring fra 2017. Den første ventes å komme i drift fra 2023. Landets forbruk av elektrisk energi øker sterkt, med en årlig vekst de siste årene på rundt syv prosent. Fremdeles er 20 prosent av befolkningen uten strømforsyning.

Elektrisitetsforsyning i Bangladesh

Bangladesh har lenge vært et utpreget jordbruksland med et lavt forbruk av elektrisk energi. I 2012 var elektrisitetsproduksjonen 59 TWh. Elektrisitetsforbruket regnet per innbygger utgjør rundt 375 kWh.

Innenlandsk kraftproduksjon er i hovedsak basert på bruk av naturgass, som i 2015 utgjorde 48 TWh, mens olje sto for 10 TWh. Den samlede produksjonskapasiteten i 2015 var på 10,9 GWe, supplert med en importmulighet fra Vest-Bengal på 500 MW.

Økende grad av industrialisering gjør at elforbruket nå stiger raskt. De siste årene har årlig vekst vært syv prosent, men fremdeles er 20 prosent av befolkningen uten elektrisitetsforsyning, og de som er tilknyttet elnettet opplever dessuten hyppige strømbrudd. I henhold til regjeringens langtidsplan, som ble oppdatert i 2016, skal produksjonskapasiteten økes til 23 GWe innen 2020, 40 GWe innen 2030 og 60 GWe innen 2041. Det første bidraget fra kjernekraft er ventet å bli faset inn i 2023, og skal i henhold til planen økes til 7 GWe innen 2041. For øvrig skal kraftproduksjonen baseres på innenlandsk kull (30 prosent), importert kull (20 prosent) og naturgass inklusiv LNG (25 prosent), men det legges også til grunn at noe elektrisk energi må importeres.

Bruk av kjerneenergi

Planene om å bygge et kjernekraftverk går tilbake til 1960-tallet. Etter at Bangladesh ble en uavhengig stat, ble Bangladesh Atomic Energy Commission (BAEC) etablert i 1973. Landet har også sluttet seg til Ikkespredningsavtalen NPT. I de første planene som ble lagt fram ble Ruppur (Rooppur) utpekt som et egnet område til å bygge et kjernekraftverk. Stedet ligger i Pabna distrikt, 200 km nord for Dhaka. Et kraftverk med en ytelse på 125 MWe ble godkjent i 1980, men ble aldri realisert. Med økende etterspørsel ble det dessuten aktuelt å øke størrelsen på kraftverket.

I 2005 ble det innledet et samarbeid med Kina, og i 2007 foreslo BAEC å bygge to 500 MWe reaktorer som skulle stå klar i 2015. Tilbud om finansiell og teknisk støtte til å bygge et nytt kjernekraftverk kom også fra Russland og Sør-Korea, og i mai 2009 ble det inngått en omfattende samarbeidsavtale med Russland om sivil utnyttelse av kjerneenergi, og et forslag om å bygge to nye reaktorer i størrelsesorden 1 000 MWe. Utbyggingsoppdraget gikk til det russiske energiselskapet Rosatom, som signerte avtalen i februar 2011. Reaktorene vil være av typen VVER-1200, som er en tredjegenerasjons kjernereaktor med en brutto ytelse på 1 200 MWe. Byggearbeidet med den første reaktoren startet opp i november 2017, og arbeidet med den andre reaktoren kom i gang i juli 2018. Reaktorene leveres som et nøkkelferdig anlegg, og Rosatom vil ta hovedansvaret for driften av reaktorene de første årene. Senere er det meningen at driftsansvaret skal overføres til BAEC.

Kjernereaktorer under utbygging

Reaktor Modell MWe Byggestart I drift
Ruppur 1 VVER-1200/V-523 1200 2017 2023
Ruppur 2 VVER-1200/V-523 1200 2024 2024

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg