Bangladesh har ingen kjernekraftverk i drift, men en avtale med Russland om leveranse av to kjernereaktorer, hvorav den første skal være i drift fra 2022.

Bangladesh har lenge vært et utpreget jordbruksland med et lavt forbruk av elektrisk energi. I 2012 var forbruket 49 TWh som regnet per innbygger bare utgjør 320 kWh. Innenlandsk kraftproduksjon er i hovedsak basert på bruk av naturgass som i 2012 utgjorde 42 TWh, mens olje sto for 6 TWh. Resten av kraftproduksjonen var basert på kull og vannfallsenergi. Den samlede produksjonskapasiteten i 2014 var på 11,3 GW, supplert med en importmulighet fra Vest-Bengal på 500 MW.

Økende grad av industrialisering gjør at elforbruket nå stiger raskt. De siste årene har årlig vekst vært i underkant av 10 prosent, men fremdeles er 30 prosent av befolkningen uten elektrisitetsforsyning, og de som er tilknyttet elnettet opplever dessuten hyppige strømbrudd. Regjeringens mål er å øke produksjonskapasiteten til 24 GW innen 2022, inklusiv bidraget fra den første kjernereaktoren. For øvrig skal kraftproduksjonen baseres på innenlandsk kull (30 %), importert kull (20 %) og naturgass inklusiv LNG (25 %), men det legges også til grunn at noe elektrisk energi må importeres.

Planene om å bygge et kjernekraftverk går tilbake til 1960-tallet. Etter at Bangladesh ble en uavhengig stat, ble Bangladesh Atomic Energy Commission etablert i 1973. Landet har også sluttet seg til Ikkespredningsavtalen NPT. I de første planene som ble lagt fram ble Ruppur utpekt som et egnet område til å bygge et kjernekraftverk. Stedet ligger i Pabna distrikt, 200 km nord for Dhaka. Et kraftverk med en ytelse på 125 MWe ble godkjent i 1980, men ble aldri realisert. Med økende etterspørsel ble det dessuten aktuelt å øke størrelsen på kraftverket.

I 2005 ble det innledet et samarbeid med Kina, og i 2007 foreslo Bangladesh Atomic Energy Commission å bygge to 500 MWe reaktorer som skulle stå klar i 2015. Tilbud om finansiell og teknisk støtte til å bygge et nytt kjernekraftverk kom også fra Russland og Sør-Korea, og i mai 2009 ble det inngått en omfattende samarbeidsavtale med Russland om sivil utnyttelse av kjerneenergi og et forslag om å bygge to nye reaktorer i størrelsesorden 1 000 MWe. Utbyggingsoppdraget gikk til Rosatom som signerte avtalen i februar 2011. Reaktorene vil være av typen VVER-1200 som hver skal yte 1 200 MWe. Byggearbeidet vil starte opp i 2017 og reaktorene vil komme i drift i henholdsvis 2022 og 2023.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.