matsikkerhet

Artikkelstart

Matsikkerhet er når alle mennesker til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat. Det vil si at de har et fullgodt kosthold som tilfredsstiller deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse. Dette er i tråd med definisjonen fra FNs organisasjon for mat og ernæring, FAO.

Faktaboks

Også kjent som
matvaresikkerhet engelsk: food security

FAO har 192 medlemsland og ble etablert i USA i 1945, senere flyttet til Roma i 1951. Verdens matvaredag markeres 16. oktober hvert år for å sette søkelyset på global matsikkerhet.

På norsk hersker det en del begrepsforvirring mellom mattrygghet, som går på om mat er hygienisk produsert og dermed trygg å spise, og mat(vare)sikkerhet, som går på om befolkningen har nok mat.

Politiske mål

Allerede i 1948 ble retten til mat nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, og denne retten er senere formulert i flere internasjonale konvensjoner, blant annet i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Under Verdens matvarekonferanse i Roma i 1974 ble det slått fast at alle land har ansvar for sin egen matforsyning. Under FAOs mattoppmøte i 1996 vedtok delegatene å jobbe for å halvere antallet underernærte i verden fra 800 millioner til 400 millioner. FN vedtok videre i 2000 som ett av sine åtte tusenårsmål å utrydde ekstrem fattigdom og sult senest innen 2015.

Matkrisene i kjølvannet av klimakrisen og finanskrisene de senere årene har bidratt til at det totale antallet underernærte har økt, slik at dette målet synes like fjernt i dag som i år 2000. FAO anslo i 2020 at mellom 720 og 811 millioner mennesker var underernærte, og tallet var økende på grunn av koronavirus-pandemien. Klimaendringer og økt kamp om knappe ressurser vil ytterligere kunne true den globale matsikkerheten.

Utfordringer for matsikkerhet

FNs klimapanel har slått fast at tørke, flom og utarming av jord med stor sannsynlighet forverres av klimaendringer som er forårsaket av menneskelig aktivitet. I tillegg kommer nedbygging av dyrka jord som forsterkes av økonomisk vekst og økt utbredelse av byer. Tre fjerdedeler av verdens fattige bor på landsbygda og de fleste av disse er avhengige av landbruk for sitt levebrød. Klimaforskningen viser at endringer i nedbør, vind og temperatur fører til at flere mennesker vil oppleve redusert matsikkerhet og sult de neste 50 år.

FAO påpeker at mer hyppige endringer og intense værforhold vil ha en direkte effekt på tilgangen på mat. Det er en rekke faktorer som påvirker om en befolkning har en god matforsyning, slike som lokale eiendoms- og produksjonsforhold, vær og klima, lokale og globale markedsforhold, herunder matpriser, sosiale og politiske forhold og ikke minst spørsmålet om det er krig eller fred.

Bortsett fra en kort periode under oljekrisen i 1973–1974, sank matprisene på verdensmarkedet fra 1980-tallet av og fram til tusenårsskiftet. Fra da av, og spesielt i kjølvannet av finanskrisen i 2007–2008, steg verdensmarkedets priser på mat til nye høyder. Siden dette har matprisene i verden sett ut til å ha kommet inn i en fase med store svingninger rundt et gjennomsnitt som ligger dobbelt så høyt som ved tusenårsskiftet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lawrence, Geoffrey; Lyons, Kristen; Wallington, Tabatha (2009): Food Security, Nutrition and Sustainability. Collingwood Australia: CSIRO Publishing
  • Nærstad, Aksel og Randen, Olav (2012): Den unødvendige sulten. Ål: Boksmia

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg