Økonomi og næringsliv i Bangladesh

Fiske i elven Shibsha i vestlige del av Bangladesh.

Zeynep Mufti/iStockphoto. begrenset

Bangladesh har hatt en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 5,8 % årlig siden 1996, til tross for politisk ustabilitet, svak infrastruktur, korrupsjon og langsom implementering av økonomiske reformer.

Siden selvstendigheten i 1971 har Bangladesh gjort betydelige økonomiske og sosiale framskritt. Landet er nå i større grad selvforsynt med mat, befolkningsveksten er redusert, utdanningssituasjonen bedret og avhengigheten av bistandsmidler er redusert..

Likevel lever fortsatt nærmere halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen. Velstandsøkningen for de fattigste går svært langsomt og Bangladesh er fortsatt blant verdens fattigste land. De sterkt økende matvareprisene er et stort problem for Bangladesh, hvor matvaresikkerheten i utgangspunktet er sårbar.

Siden 1977 er det ført en privatiseringspolitikk. Internasjonale långivere, med Verdensbanken i spissen, har drevet frem en liberalisering av økonomien med avregulering og privatisering. 

Ulikt mange andre lavkostland har Bangladesh fått relativt små utenlandske investeringer. En grunn antas å være hyppige, til dels voldelige, politiske streiker, de såkalte hartals. Investeringene skjer først og fremst innen naturgassektoren og i de skattefrie eksportsoner (EPZ), som er blitt etablert siden 1988. Bedrifter får her fordeler som tollfri import av råvarer og ti års skattefritak.

Telenor er, som majoritetseier i Bangladesh' største mobiltelefonselskap Grameen Phone Ltd., en av landets største utenlandske investorer. Selskapet hadde i 2009 nesten 20 millioner abonnenter og er, til tross for hard konkurranse, i rask vekst.

Ca. halvparten av landets BNP genereres fra tjenesteytende sektor, men denne sektoren sysselsetter kun en fjerdedel av arbeidsstokken.

Konfeksjons- og tekstilindustrien er den klart viktigste sektoren for landets økonomi. Den vokste frem i 1980-årene da lave lønninger fristet utenlandske selskaper. Bangladesh har hatt fordel av den såkalte multifiberavtalen, som har gitt landet både kvote- og tollfri adgang til europeiske og amerikanske markeder.

Skillet mellom fattig og rik er økende, særlig i byene. Fattigdomsbekjempelsen hemmes av svak offentlig administrasjon, lov- og ordenssituasjonen er dårlig, og særlig de fattige er uten effektiv rettssikkerhet. Det er utbredt korrupsjon innen offentlig politikk og administrasjon. Fagbevegelsen er splittet; de fleste av 25 riksforbund er koblet til politiske partier. Bare ca. 3 % av arbeidskraften er faglig organisert.

Det bor om lag 7 millioner bangladeshere i utlandet. De fleste utenlandsarbeiderne jobber i gulfområdet. Utenlandsarbeidernes økonomiske bidrag til slektninger i hjemlandet er viktige for landets økonomi.

Bangladesh er det ene av Norges to hovedsamarbeidsland i Asia.

Landbruk med fiske er den dominerende næringsvei og sysselsatte ca. 63 % av arbeidskraften (2008). Næringen bidrog samme år med 19 % av bruttonasjonalproduktet. Viktigste produkter fra jordbruk og fiske er jute, ris, te, reker og fisk. Ca. 70 % av landets areal er oppdyrket, av dette nyttes nesten 80 % til dyrking av ris. Til tross for at jorden er meget fruktbar, klarer ikke jordbruket å tilfredsstille befolkningens ernæringsbehov. Dyrkingsmetodene er primitive og avkastningen lav. Det meste av dyrkbar jord er allerede oppdyrket, og en eventuell økning av matvareproduksjon må derfor skje gjennom forbedret teknologi. Produksjonen av ris ligger i underkant av 20 mill. tonn årlig.

Historisk er Bengal kjent for sin juteproduksjon og råjute og juteprodukter er fremdeles viktige eksportvarer. Andre viktige jordbruksprodukter er te, sukkerrør og hvete. Teen dyrkes i de nordøstlige åsene nær Sylhet, og jutedyrkingen er konsentrert til området rundt Mymensingh. Rundt Sylhet er det også dyrking av appelsiner og ananas.

Ca. 15 % av landarealet er skogkledt, halvparten i Chittagong-traktene, og 1/4i Sundarbans. De viktigste produktene er teak og bambus som stort sett går til lokalt forbruk. Bambus brukes i alt fra gjerder og plattformer til vannrør, men tilgjengeligheten synker. Også fisket har problemer grunnet overfiske. I tillegg drives noe akvakultur.

Industrien bidro med 28,5 % av bruttonasjonalproduktet og sysselsatte 30 % av arbeidskraften (2012). Konfeksjons- og tekstilindustrien er den viktigste sektoren.

Andre produkter er jute- og bomullstekstiler, papir- og sementproduksjon, bearbeiding av matvarer, kjemisk industri og raffinering av sukker og råolje. Etter området rundt Dhaka er den østligste delen av landet med Sylhet og Chittagong mest utviklet. Stor papirmølle i Chandraghona nær Chittagong. Nær havnebyen Mongla og rundt Khulna er det bygd opp industri med jutefabrikk, fyrstikkfabrikk og landets eneste avispapirprodusent.

Energiproduksjonen kommer hovedsakelig fra naturgass og råolje.

De viktigste eksportartiklene er klær- og tekstilprodukter, jute og jutevarer, frossen fisk og reker, skinn- og lærvarer. De viktigste importartiklene er maskiner og utstyr, petroleumsprodukter, kjemikalier, matvarer, sement, jern og stål, Viktigste samhandelsland er USA, Kina, India, Tyskland, Storbritannia, Kuwait og Singapore.

Vannveiene er landets viktigste transportåre. Det finnes til sammen ca. 8400 km farbare elver. Elvene er, på grunn av hyppige flommer, den fremste hindring for utbyggingen av et sammenhengende vei- og jernbanenett. Bangabandhu-broen over Jamuna (åpnet 1998) ble landets første sammenhengende vei- og jernbanefobindelse i retning øst–vest. Jernbanenettet er på ca. 2700 km og ble for det meste bygd mens britene administrerte landet.

Det er sjøhavner ved Chittagong i sørøst og ved Mongla i sørvest og innlandshavn ved Dhaka, Chandpur, Barisal, Khulna og fem andre byer. Viktigste internasjonale lufthavn er ved Dhaka (Zia), for øvrig lufthavner ved alle større byer.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.