Poseidon og Amfitrite på sin triumfvogn. Etter en romersk mosaikk i Louvre, Paris.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Poseidon, i gresk mytologi havets gud, sønn av Kronos og Rhea, bror av Zevs; i romersk mytologi likestilt med Neptun. Da Zevs fordelte herredømmet over verden, fikk Poseidon havet og Hades underverdenen, men slik at Zevs beholdt overherredømmet. Poseidon fremstilles som en noe mindre opphøyet utgave av sin bror. Han bor med sin hustru Amfitrite i et palass i havets dyp. Når han med sitt hestespann og et følge av lavere havguddommer og fantastiske sjøuhyrer kjører over dets overflate, kan han både opprøre havet ved hjelp av sin trefork (en lyster) og dempe dets bølger igjen.

I den trojanske krig stod han på hellenernes side, men forfulgte Odyssevs etter at denne hadde blindet hans sønn, kyklopen Polyfemos. I Athen var han den gud som ble dyrket mest etter Athene. Poseidon er særlig gud for de sjøfarende folk, og helligdommen Panionion på forberget Mykale, som var felles for Lilleasias jonere, var helliget ham, likeså de isthmiske leker på tangen ved Korint. Byen Poseidonia (Paestum) i Sør-Italia bar hans navn. Han kalles «jordomfatteren» og «jordrysteren», og man mente at han kunne fremkalle jordskjelv.

En praktfull bronsestatue av Poseidon fra omkring 460 f.Kr. ble funnet i havet ved Kapp Artemision 1926. Finnes nå i Nasjonalmuseet i Athen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.