Asklepius
Marmorstatue av Asklepios fra 200-tallet, romersk kopi av en gresk statue fra cirka 500 fvt.
Av /NTB Scanpix.
logo
Asklepiosstaven i logoen til det medisinske fakultetet ved Københavns Universitet.
logo
Av .

Asklepios er legekunstens gud i gresk og romersk religion. Han var opprinnelig en legendarisk helbreder. Etter å ha blitt drept av Zevs gjenoppstod han fra de døde som en fysisk udødelig gud.

Faktaboks

Uttale
asklˈepios
Også kjent som

latin: Aesculapius

Fødsel, død og gjenoppstandelse som gud

Asklepios var sønn av guden Apollon og enten den thessaliske prinsessen Koronis eller den messeniske prinsessen Arsinoe. Apollon eller søsteren Artemis drepte den gravide Koronis, etter at hun hadde tatt en annen elsker. Den ufødte Asklepios ble reddet fra likbålet av Hermes eller Apollon selv. Deretter ble han bragt til den vise kentauren Kheiron i den thessaliske ødemarken, der han som flere andre greske helter ble oppdratt. Kheiron underviste ham blant annet i medisin.

Som lege var Asklepios kjent å kunne kurere alle sykdommer. Da han begynte å gjenoppvekke døde med en urte eller med blodet fra gorgonen Medusa – ifølge noen kilder fordi han ble bestukket med gull eller på oppfordring av Artemis – drepte Zevs ham med en lynkile for å hindre at menneskene skulle kunne unngå døden.

Etter å ha blitt drept, gjenoppsto Asklepios fra de døde og ble fysisk udødeliggjort av sin far Apollon som en av grekernes mest populære guder. Blant annet Pausanias, Cicero, Ovid og kirkefaderen Origenes viser til at Asklepios var blant menneskene som var blitt til guder, mens kirkefedrene Teofilos av Antiokia og Justinus Martyr sammenlignet Asklepios’ oppstandelse med Jesu oppstandelse. I

Blant Asklepios’ barn var gudinnen for sunnhet, Hygieia, som han ofte ble dyrket sammen med.

Kultdyrkelse

Asklepios’ helligsteder, de såkalte asklepieia (asklepieion i entall), var sentrum for hans kult, der syke mennesker skulle sove i templene for å bli helbredet. Asklepios kunne her komme til dem i drømme, men ifølge Kelsos viste guden seg selv noen ganger fysisk om natten. Mange votivgaver med avbildninger av angivelig helbredede kroppsdeler er bevart, satt opp av mennesker som mente at Asklepios hadde helbredet dem. Asklepios’ viktigste kultsted var Epidauros på Peloponnes, som følgelig var antikkens største pilegrimsmål for mennesker som ønsket å bli helbredet for ulike sykdommer.

Helligstedene var også utdannelsesinstitusjoner for leger, de såkalte asklepiadene. Legekunstens far, Hippokrates, skal ha blitt utdannet ved hans helligsted på øya Kos.

Som romersk gud

Asklepios ble formelt opptatt som gud i Roma i forbindelse med et pestutbrudd i byen i 293 fvt. Etter at et orakelsvar anbefalte romerne å be Apollons sønn om hjelp, ble et skip sendt til Asklepios’ helligsted i Epidauros. Der krøp en slange – angivelig guden selv – om bord for siden å svømme i land på Tiberøya i Tiberen, som ble stedet for Romas Aesculapius-tempel og senter for hans romerske kult.

Fremstilling

Asklepios fremstilles i gresk og romersk kunst som en voksen mann med skjegg, kappe og stav. Den såkalte asklepiosstaven er omslynget av en slange, som ifølge Pseudo-Hyginus kom til ham da han prøvde å gjenoppvekke Glavkos fra døden. Asklepiosstaven er symbolet for legekunst og medisinsk vitenskap.

Stjernebildet Slangebæreren er siden antikken assosiert med Asklepios.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg