Gjestevennskap, skikk som går ut på at en fremmed mottas, får husly og bevertes vederlagsfritt under den stilltiende forutsetning at han skal øve gjengjeld. Hensikten, eller funksjonen, er å gjøre samkvem mellom folk fra forskjellige samfunn mulig.

I mange samfunn opp gjennom tidene er fremmede blitt sett på som potensielle fiender. Det er betegnende at ordet gjest er etymologisk identisk med lat. hostis, 'fiende, fremmed'. Gjestevennskapet er et kontraktforhold mellom individer i forskjellige grupper, slik at en mann innestår for sin gjestevenn overfor de andre gruppemedlemmene og samtidig tilfredsstiller alle hans behov for materielt velvære og sosial trygghet mot tilsvarende gjentjeneste i sin gjestevenns gruppe. Mange steder er dette kontraktforholdet blitt utvidet til en generell forpliktelse til å ta seg av den fremmede. I Hellas og Roma var gjestevennskap hellig og ble beskyttet av Zevs Xenios og Jupiter Hospitalis. Også hos de gamle skandinaver stod gjestevennskapet høyt. Den som hadde åpent hus for fremmede, fikk økt prestisje. I middelalderen var det særlig klostrene som øvde gjestfrihet. Av gjestevennskap utviklet fremmedretten seg i middelalderen, de rettsforhold som spesielt beskyttet fremmede kjøpmenn (jfr. handelsfred).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.