Hermes med Dionysosbarnet, marmorstatue av Praxitelesfra ca. 325 f.Kr., 213 cm høy. Det arkeologiske museet i Olympia.

SCODE. begrenset

Hermes fra Trizinía. Kopi av statue fra 5. årh. f.Kr. Guden er framstilt med en bukk ved siden og en kort kappe (khlamys), typisk for veifarende. Det arkeologiske museum, Athen.

Lars Mæhlum. begrenset

i gresk mytologi en av de mest populære gudeskikkelser, sønn av Zevs og Maia; Kyllene i Arkadia er hans fødested. Tilsvarer romernes Mercurius. Allerede i de homeriske dikt er Hermes mellommann mellom gudene, spesielt mellom Zevs og menneskene. Fra gammel tid verner han om veifarende. Bilder av ham, hermer, ble stilt opp i stort antall på veier og gater; opprinnelig bare en steinrøys, en steinstøtte eller tre-pel, ofte forsynt med fallos. Herolden, som i krig og farlige tider bringer bud mellom mennesker, står i særlig grad under hans beskyttelse. Han er handelens, kjøpmennenes og tyvenes skytsgud, og hans alter ble reist på torgene. Endelig fører han sjelene på den siste reise til skyggeriket (Hermes psykhopompos).

Han tenkes som en kraftig skikkelse, idealet av en ung mannstype, og er den mandige idretts, gymnastikkens, beskytter. I egenskap av veltalende og snarrådig gudeherold blir han talekunstens og særlig den politiske veltalenhets guddom (Hermes logios). Også gjeterne dyrket ham; særlig mente man han tok seg av småfeet, sauer og geiter. Den homeriske hymne til hans ære forteller muntert hvordan han (lyrens oppfinner) stjal feet fra Apollon.

I billedkunst var Hermes' skikkelse svært populær. Den eldste Hermes-type er skjegget, og slik fortsatte han å være på hermene. Ellers blir han fremstilt som en slank, ungdommelig skikkelse. Ofte har han vingesko og vingehatt, for hans vei fører ham ofte gjennom luften, dessuten kan han ha heroldstav. I senere tid kan han som kjøpmennenes gud bære en pengepung i hånden.

Blant de mange bevarte statuer i original eller kopi er den mest berømte Praxiteles' marmorfigur, Hermes med Dionysosbarnet, fra omkring 330 f.Kr., som ble funnet i Heratempelets ruiner ved utgravningene i Olympia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.