Hermes fra Trizinía. Kopi av statue fra 5. årh. f.Kr. Guden er framstilt med en bukk ved siden og en kort kappe (khlamys), typisk for veifarende. Det arkeologiske museum, Athen.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Hermes, en av de mest populære gudene i gresk mytologi. Hermes er sønn av Zevs og Maia. Han er født i Kyllene, fjellene i Arkadia. Hermes tilsvarer romernes Mercurius.

Hermes er mellommann mellom gudene, spesielt mellom Zevs og menneskene. Fra gammel tid verner han om veifarende. Bilder av ham, hermer, ble stilt opp i stort antall på veier og gater; opprinnelig bare en steinrøys, en steinstøtte eller tre-pel, ofte forsynt med fallos.

Hermes er beskytter for herolden, som i krig og farlige tider bringer bud mellom mennesker. Han er handelens, kjøpmennenes og tyvenes skytsgud, og hans alter ble reist på torgene. Han fører også sjelene på den siste reise til skyggeriket (Hermes psykhopompos).

Hermes blir fremstilt som en kraftig skikkelse, idealet av en ung mannstype, og er gymnastikkens beskytter. Han er veltalende og snarrådig og er også talekunstens og særlig den politiske veltalenhets guddom (Hermes logios). Også gjeterne dyrket ham. Særlig mente man at han tok seg av småfeet, sauer og geiter. Den homeriske hymne til hans ære forteller muntert hvordan han (lyrens oppfinner) stjal feet fra Apollon.

I billedkunst var Hermes' skikkelse svært populær. Den eldste Hermes-type er skjegget, og slik fortsatte han å være på hermene. Ellers blir han fremstilt som en slank, ungdommelig skikkelse. Ofte har han vingesko og vingehatt, for hans vei fører ham ofte gjennom luften, dessuten kan han ha heroldstav. I senere tid kan han som kjøpmennenes gud bære en pengepung i hånden.

Blant de mange bevarte statuer i original eller kopi er den mest berømte Praxiteles' marmorfigur, Hermes med Dionysosbarnet, fra omkring 330 fvt, som ble funnet i Heratempelets ruiner ved utgravningene i Olympia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.