diskos

Diskoskasteren Ola Stunes Isene under Diamond League-stevnet i Stockholm i 2019.
Ola Stunes Isene
Av /TT/NTB scanpix.

Øverst: Kastområdet. – Nederst: Diskos for kvinner og menn.

Av /Store norske leksikon ※.

Mette Bergmann i ringen under europamesterskapet i Helsinki 1994, der hun vant bronsemedaljen.

Av /NTB Scanpix ※.

Diskos er en kastøvelse i utendørs friidrett hvor det foretas et lengdekast med en diskosskive; en sirkelrund skive med form som to tallerkener lagt mot hverandre.

Faktaboks

uttale:
dˈiskoskast
etymologi:

av gresk 'skive'

Utstyr og bane

En moderne diskos er laget av tre, glassfiber, kevlar eller lignende, med metallbeslag langs kanten og innlagte metallplater i midten som tyngde. I seniorklassen er vekten 2 kilo for menn og 1 kilo for kvinner. Barn og ungdom benytter lettere diskoser ned til 0,6 kilo. Dette avhenger av kjønn og alder.

Man kaster fra en nedsenket sirkelflate (ring) med diameter 2,5 meter og ut i en kastsektor på 34,92°. Ringen har dekke av asfalt, betong eller lignende og er begrenset av et cirka 2 centimeter høyt jernbånd i plan med banen rundt. Den er omgitt av et beskyttelsesbur av netting med åpning mot kastsektoren.

Teknikk og regler

Utøveren lar diskosen hvile under håndflaten ved å gripe om oversiden med fingrene rundt kanten. I moderne kastteknikk starter man bakerst i ringen og roterer 1 ½ gang fremover før diskosen slynges ut med strak arm og roterer gjennom luften.

Kastet blir underkjent, som vil si at det er et dødt kast hvis man trår på kanten av eller utenfor ringen under kastet, forlater ringen før diskosen har landet, ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter kastet, eller diskosen lander utenfor kastsektoren.

Kastlengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av ringens jernbånd og avrundes ned til nærmeste cemtimeter.

I større konkurranser har alle deltakere i finalen tre kast, deretter kaster de åtte beste ytterligere tre ganger.

Historikk

Diskoskast var en populær øvelse i oldtiden i Hellas, blant annet øvelse i antikk femkamp i de olympiske leker. Øvelsen ble senere tatt opp av romerne. Diskosen var vanligvis tyngre enn den moderne utgaven og laget av stein, tre eller metall.

I såkalt antikk stil kastet man fra en plattform og uten rotasjon. Dette var OL-øvelse i Athen i 1906 og i London i 1908. Diskoskast fristil ble tatt opp på det olympiske program fra starten i Athen i 1896, for kvinner kom det på det olympiske program i Amsterdam i 1928. Dessuten var diskoskast sammenlagt (etter kast med begge hender) OL-øvelse i Stockholm i 1912.

Amerikaneren Al Oerter vant fire OL-gull på rad fra 1956 til 1968.

Diskos er også øvelse i femkamp og tikamp for menn.

Norge

I Norge er NM i diskos blitt arrangert for menn fra 1896 (ble til og med 1926 kastet begge hender sammenlagt), og for kvinner siden 1947.

Norges fremste diskoskastere har vært Knut Hjeltnes, som har fjerdeplass fra OL i Los Angeles fra 1984 og Mette Bergmann, som har EM-bronse fra Helsingfors i 1994.

Rekorder

Per februar 2020 er verdensrekorden for menn 74,08 meter, satt i 1986 av Jürgen Schult fra DDR (nå Tyskland) og for kvinner er rekorden 76,80 meter, satt i 1988 av Gabriele Reinsch fra DDR (nå Tyskland).

Den norske rekorden for menn er 69,62 meter, satt i 1985 av Knut Hjeltnes. For kvinner er rekorden 69,68 meter, satt i 1996 av Mette Bergmann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg