birøkt

bier

Joan Grífols. CC BY NC 2.0

Birøkt, stell av honningbier, Apis mellifera, for å høste den honningen eller andre biprodukter som lagres i kubene. Mens ville honningbier lever i trestammer o.l., holder birøkterne sine bier i kuber, som tidligere var laget av halm eller tre, nå for det meste av trykkfast isopor. Vokstavlene er det eneste inventar i kuben. De er bygd opp av celler som vender vannrett ut fra en felles midtvegg. Byggematerialet er voks som biene produserer selv. Cellene er dels ammerom for yngelen, dels lagerrom for honning og pollen. Biene samler nektar i blomstene og lagrer denne i cellene, hvor den omdannes til honning. Når honningen er moden, blir cellene forseglet med bivoks.

Biene er varmekjære dyr i sommerhalvåret, men tåler kulde om vinteren. Biene danner da en vinterklase hvor biene opprettholder en temperatur på 10-30 grader celsius avhengig av plassering i vinterklasen. En kube har én dronning og 7 000–15 000 arbeidsbier om vinteren, om sommeren øker tallet på arbeidere til ca. 50 000. Dronningen er det eneste fullt utviklede hunnindivid i kuben og begynner eggleggingen i februar–mars. Egg som legges i vanlige celler, gir nye arbeidere etter en yngelperiode på 22 døgn. Bisamfunnet kan ses på som en superorgansime som formerer seg ved to-deling. Denne prosessen kalles sverming og bisamfunnet forbereder seg på sverming ved at de produserer et antall nye dronninger. Dronningene produseres i store celler som er plassert vertikalt på vokstavlene. Den første som klekkes av disse, dreper normalt de andre og parer seg senere med 5-15 hanner som kalles droner i løpet av en eller flere paringsutflukter. Før de nye dronningene klekkes, forlater den gamle dronningen sammen med om lag halvparten av arbeidsbiene sitt gamle hjem og starter et nytt bisamfunn. Denne svermingen går sterkt ut over honningutbyttet, derfor prøver birøkterne å hindre dette med ulike midler, blant annet ved å avle fram mer svermetrege bier.

Dronene forekommer normalt bare om sommeren. De er fullt utviklede hannindivider, hvis eneste oppgave er å befrukte en dronning. På seinsommeren når det ikke lenger finnes ubefruktede dronninger, blir dronene jaget ut av kuben. Dette kalles droneslag. Dronningen kan avgjøre om eggene skal befruktes eller ikke. Befruktede egg blir enten arbeidsbier eller dronninger avhengig av hvordan yngelen blir fôret. De ubefruktede eggene blir til droner.

Når biene samler nektar, foretrekker de masseblomstrende arter slik at birøkteren kan høste sortshonninger gjennom sesongen. Typiske sortshonninger er bringebærhonning, kløverhonning og lynghonning.. Ved vandrebirøkt blir kubene flyttet til områder med rik blomstring av viktige trekkplanter eller landbruksvekster, spesielt frukt og bær som trenger pollinering av insekter for å oppnå gode avlinger.

I Norge drives briøkt for honningproduksjon og pollinering av kulturvekster. Noen av birøkterne kan i tillegg til honning høste pollen, propolis og droneyngel. Internasjonalt høstes det også bigift og dronninggele. Honningen høstes ved slynging, sentrifugering av vokstavlene etter at voksforseglingen er fjernet. Den årlige produksjonen av honning i Norge varierer svært, avhengig av bl.a. blomstringsforhold hos trekkplantene, temperatur og nedbør. Variasjon fra 1000 tonn til over 2000 tonn per år forekommer. Produksjonen per kube varierer fra 5 til over 100 kg med et gjennomsnitt på 25 - 30 kg. Etter at birøkteren har høstet honning på seinsommeren må biene fôres med sukkersirup som biene lagrer i bikuben og spiser gjennom høsten og vinteren Det er vel 4000 birøktere i Norge (2017). De fleste er hobbybirøktere, men noen har honningproduksjon som viktigste næring. Totalt har birøkterne ca. 50 000 bifolk som er birøkternes betegnelsen på et bisamfunn. Flest bikuber finner vi på Østlandet og Sørlandet. Deretter følger Vestlandet og Trøndelag. Klimagrensene for honningproduksjonen er stort sett de samme som for fruktdyrking, men det finnes et fåtall birøktere i Troms.

Produksjonen foregår først og fremst på rasen krainerbia. Den brune, nordiske bia har i stor grad blitt fortrengt av krainerbier og krysningsbier (buckfast). Det finnes ikke mye brune bier igjen på verdensbasis, derfor er det viktig å ta vare på den brune bia i Norge. Dette gjøres gjennom renavlsområder, der det ikke er lov å ha andre biraser. Norsk brunbielag er en egen organisasjon som arbeider for å bevare den brune bia i Norge

Honningcentralen er et samvirketiltak stiftet av birøkterne selv for å sikre en jevn og tilfredsstillende kvalitet og omsetning av honning. Honningcentralen omsetter årlig rundt 400 tonn norsk honning og er den viktigste markdsaktøren på importert honning. Norges Birøkterlag driver avlsarbeid, forskning og utviklingsarbeid på sykdommer og parasitter på honningbier og arbeider for øvrig for birøkternes interesser. Avlsmålet for bier er snille bier med høy honningproduksjon og pollineringsevne, liten svermetrang og motstandskraft mot sykdommer og parasitter. Avlsarbeidet omfatter testing av dronninger hvor man registrerer bisamfunnenes egenskaper, drift av parestasjoner og godkjenning av renavlsområder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.