hoplitter

Hoplitter var tungtbevæpnede fotsoldater i oldtidens greske hær. Bevæpningen, som kan påvises fra begynnelsen av 600-tallet fvt., var hjelm, brystharnisk av lær, benskinner, tungt, ovalt skjold på venstre arm, lanse og sverd.

Faktaboks

uttale:
hoplˈitter
etymologi:
gresk, til hoplon, ‘skjold’
også kjent som:
hopliter

Hoplittene dannet en sluttet falanks, og taktikken berodde på falanksens massive tyngde. Denne kollektive krigsteknikken innebar i motsetning til tidligere tiders aristokratiske rytterkamper, en viss bredde i deltagelsen i militære og dermed også politiske anliggender, samtidig som evnen til å mønstre med hoplittvæpning krevde en viss velstand. Fremveksten av hoplittaktikken må derfor sees i sammenheng med utviklingen av den greske polis (bystat) til et kriger- og borgerfellesskap.

Hoplittene dannet kjernetroppene i de greske borgerhærer. I Athen skulle tredje formuesklasse stille som hoplitter; de rikeste dannet kavaleriet og de fattigste var blant annet roere i flåten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg