Hoplitter var tungtbevæpnede fotsoldater i oldtidens greske hær. Bevæpningen, som kan påvises fra begynnelsen av 600-tallet fvt., var hjelm, brystharnisk av lær, benskinner, tungt, ovalt skjold på venstre arm, lanse og sverd.

Hoplittene dannet en sluttet falanks, og taktikken berodde på falanksens massive tyngde. Denne kollektive krigsteknikken innebar i motsetning til tidligere tiders aristokratiske rytterkamper, en viss bredde i deltagelsen i militære og dermed også politiske anliggender, samtidig som evnen til å mønstre med hoplittvæpning krevde en viss velstand. Fremveksten av hoplittaktikken må derfor sees i sammenheng med utviklingen av den greske polis (bystat) til et kriger- og borgerfellesskap.

Hoplittene dannet kjernetroppene i de greske borgerhærer. I Athen skulle tredje formuesklasse stille som hoplitter; de rikeste dannet kavaleriet og de fattigste var blant annet roere i flåten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.