spådomskunst

Spådomskunst er kunsten å forutsi fremtidige begivenheter. Forestillingen om at man kan se fremtiden har utvilsomt eksistert like lenge som mennesket har vært klar over en tidsdimensjon i tilværelsen. Mennesket har på ulike måter forsøkt å kartlegge en ukjent fremtid, ofte ved hjelp av overnaturlige makter. Spådomskunst beror alltid på et initiativ fra menneskets side; det skiller seg derfor ut fra åpenbaringer, som uventet og uoppfordret gis av en guddom.

Spådomskunst og religion er nært forbundet i mange kulturer, også som en del av statsvesenet (Mesopotamia, Roma, Kina, Tibet). Der hvor spådomskunst ikke inngår i religionen, for eksempel i kristendommen, lever den likevel videre i folketroen, også i moderne samfunn, som i utbredelsen av ulike slags horoskoper.

Typer

Metodene som anvendes i spådomskunsten, kan inndeles i to hovedtyper. Den ene kalles automatisk, det vil si at fremtidige hendelser tenkes å være forespeilt i strukturen eller mønsteret i ulike gjenstander. Et eksempel er astrologi, der himmellegemenes bevegelser og posisjoner observeres og legges til grunn for horoskop. Andre eksempler er tolkning av fuglenes flukt (for eksempel hos de romerske augurer), eller undersøkelser av dyrs innvoller (som hos de romerske haruspexer). Typisk for den «automatiske» spådomskunsten er at den krever en bestemt ekspertise, og ofte er det blitt ført omhyggelige opptegnelser av utfallet (for eksempel i Kina og Babylon). Spådom på grunnlag av linjene i håndflaten (kiromanti) eller i kaffegrut hører også med her.

Den andre hovedtypen kan kalles den inspirerte spådomskunst, det vil si at et overnaturlig vesen gir et glimt av fremtiden. Eksempler på denne type spådomskunst er orakler, der guddommen taler gjennom en innviet person som befinner seg i en form for transetilstand. Fra antikken er for eksempel orakelet i Delfi kjent, fra nyere tid det tibetanske «statsorakelet» (Nechung-orakelet). Også i drømmer kan guddommen gi beskjed om fremtiden, et eksempel finnes i Det nye testamentet, i Matteusevangeliet 2,12–13 og 19. En vanlig praksis er inkubasjon, det å søke slik kunnskap ved å tilbringe en natt i guddommens tempel eller lignende. Et eksempel er Asklepios-kulten i antikken.

Også forfedreånder tenkes å kunne gi kunnskap om fremtiden, for ekesempel mante Saul fram den døde Samuel for å si hva utfallet av et forestående slag mot filistrene ville bli (1 Samuelsbok 28,6–20). Andre teknikker som man tror gjør det mulig for guddommen å meddele seg er loddtrekning, å åpne en hellig bok på en vilkårlig valgt side, eller lignende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg