Spådomskunst, kunsten å forutsi fremtidige begivenheter; har utvilsomt eksistert like lenge som mennesket har vært klar over en tidsdimensjon i tilværelsen. Mennesket har på ulike måter forsøkt å kartlegge en ukjent fremtid, ofte ved hjelp av overnaturlige makter. Spådomskunst og religion er derfor nært forbundet i mange kulturer, også som en del av statsvesenet (Mesopotamia, Roma, Kina, Tibet). Der hvor spådomskunst ikke inngår i religionen, f.eks. i kristendommen, lever den likevel videre i folketroen, også i moderne samfunn; jfr. utbredelsen av ulike slags horoskoper. Spådomskunst beror alltid på et initiativ fra menneskets side; det skiller seg derfor ut fra åpenbaringer som uventet og uoppfordret gis av en guddom.

Metodene som anvendes i spådomskunsten, kan inndeles i to hovedtyper. Den ene kalles automatisk, dvs. at fremtidige hendelser tenkes å være forespeilt i strukturen eller mønsteret i ulike gjenstander. Eksempler er astrologi, der himmellegemenes bevegelser og posisjoner observeres og legges til grunn for horoskop, videre tolkning av fuglenes flukt (f.eks. de romerske augurer), eller undersøkelser av dyrs innvoller (de romerske haruspexer). Typisk for den «automatiske» spådomskunsten er at den krever en bestemt ekspertise, og ofte er det blitt ført omhyggelige opptegnelser av utfallet (f.eks. i Kina og Babylon). Spådom på grunnlag av linjene i håndflaten (kiromanti) eller i kaffegrut hører også med her.

Den andre hovedtypen kan kalles den inspirerte, dvs. at et overnaturlig vesen gir et glimt av fremtiden. Eksempler på denne type spådomskunst er orakler, der guddommen taler gjennom en innviet person som befinner seg i en form for trancetilstand. Fra antikken er f.eks. orakelet i Delfi kjent, fra nyere tid det tibetanske «statsorakelet» (Nechung-orakelet). Også i drømmer kan guddommen gi beskjed om fremtiden (f.eks. Matt 2,12–13 og 19). Svært vanlig er inkubasjon, det å søke slik kunnskap ved å tilbringe en natt i guddommens tempel el.l.; et eksempel er Asklepios-kulten i antikken. Også forfedreånder tenkes å kunne gi kunnskap om fremtiden, f.eks. lot Saul den døde Samuel mane frem for å si hva utfallet av et forestående slag med filistrene ville bli (1 Sam 28,6–20). Andre teknikker som gjør det mulig for guddommen å meddele seg, er loddtrekning (Ap 1,23–26), å åpne en hellig bok på en vilkårlig valgt side o.l.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.