Herakles

Herakles henter Kerberos opp fra Hades. Fremstilling på en gresk amfora fra cirka 515 fvt. Louvre i Paris.

Av /KF-arkiv ※.

Herakles er en gud i gresk mytologi. Han var veldig populær i sin samtid, først antakelig som gud for samferdsel og handel, men etter hvert som selve symbolet på den perfekte kriger og helt.

Faktaboks

Uttale
heraklés
Etymologi

usikker etymologi, men kan bety 'berømt/storartet gjennom/på grunn av Hera'

Herakles tilsvarer sagnhelten/guden Herkules fra romersk mytologi. En tidlig variant var den fønikiske guden Melkart, som antagelig ble spredt til ulike områder ved Middelhavet fra det åttende århundret fvt. Melkart ble senere identifisert som Herakles av grekerne og som Herkules av romerne. Greske og romerske myter om Herakles/Herkules går om hverandre.

Herakles er et av de tidligste eksemplene på en helt i vestlig litterær tradisjon, og mytene om ham og hans bragder har blitt gjenfortalt utallige ganger. De har ofte blitt brukt som utgangspunkt for heltefortellinger. Gjenfortellinger av mytene i populærkulturen finner vi mange eksempler av, blant annet i Disneyfilmen Hercules fra 1997.

Myter

Herakles var sønn av Zevs, den øverste av de greske gudene, og den menneskelige kongsdatteren Alkmene. Zevs' kone Hera var sjalu på ektemannens sidesprang og hatet derfor Herakles. Hera skal gjentatte ganger ha forsøkt å drepe Herakles, men uten hell. Til slutt klarte hun å gjøre ham gal, noe som førte til at han drepte sin kone og barn i et raserianfall. Som straff for drapene ble Herakles satt til å løse tolv oppgaver for kong Eurystheus av Mykene.

Vi kjenner flere myter om Herakles fra antikken, og han fremstilles alltid som den uovervinnelige helten. Han skal blant annet ha hjulpet gudene i deres kamp mot gigantene. En av mytene forteller at Zevs skjenket Herakles udødelighet etter at han fullførte sin tolvte bragd, og at han da tok sin plass blant gudene på Olympos. Her ble han tatt spesielt imot av Athene, gudinnen som også hjalp Herakles gjennom mange av prøvelsene hans. Herakles ble dermed tilbedt og æret som både en helt (heros) og gud.

Mytene om Herakles var veldig populære i antikken og har blitt gjenfortalt i ulike versjoner helt opp til vår tid. Særlig kjent er en fortelling om at Herakles som straff må løse tolv nærmest umulige oppgaver. Denne fortellingen kalles Herakles' tolv storverk eller Herakles' tolv bragder.

Herakles' tolv storverk

Krukke fra cirka 480-470 fvt.
Herakles bekjemper Hydra.
Av /The British Museum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Mytene om de tolv storverkene var de mest populære av mytene om Herakles i antikken. Historiene om hver av bragdene går langt tilbake i tid, og de ble samlet til én fortelling senere. Et kjent litterært verk der alle de tolv storverkene er samlet i ett, er i bind to av Bibliotheka, fra 1.–2. århundre evt. Her listes følgende bragder opp:

  1. Skaffe skinnet fra den usårbare løven som herjet området rundt Nemea i Argolis. Ingen våpen bet på beistet, så Herakles måtte overvinne løven i en brytekamp. I kunst fremstilles Herakles ofte med et løveskinn, men allerede antikkens forfattere var uenige om det er skinnet fra den nemeiske løven eller en annen løve.
  2. Drepe den nihodede hydraen ved Lerna i Argolis. Hver gang hydraen mistet et av hodene sine, vokste det to nye frem. Herakles fikk hjelp av Iolaos, som passet på å brenne nakken til hydraen etter at et hode ble hugget av, noe som forhindret at nye hoder vokste frem.
  3. Fange Artemis’ hjort med gullgevir og kobberklover på fjellet Keryneia i Akhaia. Herakles jaget hjorten i ett år før han fant og fanget den.
  4. Fange villsvinet som herjet ved fjellet Erymanthos i Arkadia.
  5. Gjøre rent fjøset til kong Augeias i Elis på én dag. Herakles klarte oppgaven ved å styre to elver gjennom fjøset.
  6. Jage vekk fuglene som hadde slått seg ned ved sjøen i nærheten av byen Stymphalos. Dette klarte han ved hjelp av gudinnen Athene, som ga ham krotalaer, et slags klappeinstrument som var laget av ildguden Hefaistos. Med krotalaene jagde han fuglene og skjøt dem deretter ned med sin bue.
  7. Overvinne den ville oksen på Kreta. Herakles beseiret oksen i en brytekamp og tok den med tilbake til kong Eurystheus, men kongen lot oksen leve og slapp ham fri på det greske fastlandet. Oksen ble til slutt drept av helten Thesevs.
  8. Fange de menneskeetende hestene til Diomedes av Thrakia, sønn av krigsguden Ares. Herakles fanget hestene og drepte Diomedes. I løpet av denne oppgaven grunnla han dessuten byen Abdera i Thrakia.
  9. Skaffe beltet til den den fryktede amasonen Hippolyta. Denne oppgaven førte til en hard kamp mellom Herakles’ menn og amasonene, men Herakles drepte til slutt Hippolyta og tok med seg beltet til Mykene.
  10. Fange kuene til monsteret Geryonevs. I løpet av denne oppgaven kjempet Herakles mot mange av Geryonevs monstre, deriblant den tohodede hunden Orthus, men Herakles gikk seirende ut av alle kamper, inkludert en der han drepte Geryon.
  11. Hente Hesperidenes gullepler. Eplene tilhørte Zevs, som ville gi dem som bryllupsgave til Hera. De som spiste eplene, ville bli udødelige. I løpet av denne oppgaven kom Herakles til Atlasfjellene i Nord-Afrika og befridde Prometeus som var lenket fast i fjellveggen som straff for å ha lurt Zevs. Som takk fortalte Prometeus hvordan Herakles kunne få tak i eplene, nemlig ved å overtale titanen Atlas, som holdt himmelen oppe på sine skuldre, til å hente eplene for ham. Atlas godtok i håp om at Herakles kunne overta jobben hans for alltid. Da Atlas kom tilbake med eplene, klarte allikevel Herakles å overtale ham til å støtte himmelen oppe slik at Herakles kunne strekke ut ryggen. Og mens Atlas gjeninntok sin plass som himmelens støtte, tok Herakles eplene med seg tilbake til Eurystheus.
  12. Den siste oppgaven var å overvinne den trehodede hunden Kerberos, som voktet utgangen fra dødsriket Hades. Selv denne tilsynelatende umulige oppgaven klarte Herakles å gjennomføre, og det uten våpen. Han overvant monsteret i en brytekamp, bandt så hunden og tok den med til sin herre Hades, guden med samme navn som dødsriket.

Kult

Innskrifter tyder på at Herakles ble tilbedt som en gud allerede i det 6. århundret fvt. Et av de eldste helligdommene til guden er funnet ved foten av Oeta-fjellet i det sentrale Hellas, nord for Delfi. Dette er stedet hvor Herakles skal ha blitt guddommeliggjort. Kulten hans spredte seg raskt over hele den greske verden, blant annet ved å absorbere kulter til lokale helter. Han ble også en viktig guddom for etruskerne (Herkle) og romerne (Herkules).

Herakles er særlig knyttet til unge menn som symbolet på den perfekte kriger og ble regnet som en beskytter av sport og dermed gymnasion. Noen steder ble kvinner forbudt fra å delta i kulten hans, men det finnes tilfeller hvor kulten og ritene til Herakles ble ledet av en prestinne.

Herakles var en populær beskytter, både for enkeltpersoner, som den atenske politikeren Peisistratos, og for bystater, som Theben. Både folkeslaget dorerne, som skal ha ankommet Hellas rundt år 1200 fvt., og den makedonske kongefamilien, som regjerte fra cirka 700 til 310 fvt., og som inkluderer Aleksander den store, hevdet også at de nedstammet fra Herakles.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bowden, H. & Rawlings, L. (red., 2005). Herakles and Hercules. Exploring a Graeco-Roman Divinity. Swansea: The Classical Press of Wales.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg