Herakles

Herakles dreper Hydra. Freske fra midten av 300-tallet e.Kr., i Via Latina-katakomben i Roma.

av . Begrenset gjenbruk

Marmorstatue fra Athen, 350-325 f.Kr. Herakles bærer en løvehud som kappe, festet med en heraklesknute på brystet. Han har lenet seg på klubben med høyre hånd. Det arkeologiske museum, Athen.

av . Begrenset gjenbruk

Herakles henter Kerberos opp fra Hades. Fremstilling på en gresk amfora fra ca. 515 f.Kr. Louvre, Paris.

Herakles av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Herakles, den mest populære av grekernes heroer, idealet for mannsmot og fysisk styrke. Herakles er sønn av Zevs og Alkmene. Han tilsvarer Herkules i romersk mytologi.

Faktaboks

Uttale
hˈerakles

Herakles' tolv storverk

Hera hatet Herakles, og ved hennes renker kom han i tjeneste hos den svake og feige kong Evrysthevs i Argos. Etter oppdrag fra ham utførte Herakles tolv storverk:

  1. kvalte løven ved Nemea i Argolis
  2. drepte den mangehodede hydra (vannslange) ved Lerna i Argolis
  3. fanget villsvinet som herjet ved fjellet Erymanthos i Arkadia
  4. fanget Artemis' hind med de gylne horn og kobberklover på fjellet Keryneia i Akhaia
  5. rengjorde fjøset til kong Augeias i Elis
  6. temmet den ildsprutende tyr hos kong Minos på Kreta
  7. skjøt ned de menneskeetende fugler ved den stymfaliske sjø i Arkadia
  8. fanget Diomedes' menneskeetende hester i Thrakia
  9. hentet amasonedronningen Hippolytes vidunderlige belte
  10. hentet kjempen Geryonevs' bøling (scenen gjerne henlagt til det sørlige Spania)
  11. hentet hesperidenes gullepler i det fjerne vest,
  12. hentet helveteshunden Kerberos opp fra Hades. For den siste og tyngste strid fikk han himmelen til lønn og Hebe til hustru i Olympen.

Herakles på skilleveien

Herakles på skilleveien er moraliserende fortelling av sofisten Prodikos, bevart i Xenofons gjenfortelling (Memorabilia 2,1) fra 300-tallet fvt. Fortellingen beretter at den unge Herakles en dag på sin vei møtte to kvinner, den ene av venner kalt Lykksalighet, av uvenner Lasten, sminket og oppstaset, den andre Dyden, med edel skikkelse og i enkel drakt. Begge ville vinne ham. Herakles fulgte den siste, skjønt hun lovet ham møye og arbeid, men gjennom dette også alt godt og menneskelig stort. Herakles tok hennes råd til rettesnor for sitt liv.

Andre fortellinger

Det fortelles også om andre episoder fra Herakles' liv. I et anfall av vanvidd drepte han sin hustru Megara og deres barn. Som soning lot han seg selge som slave til Omfale i Lydia. Hans siste hustru Deianeira ble mot sin vilje årsak til hans død ved å sende ham en forgiftet skjorte, og under ulidelige smerter besteg han bålet på Evboia.

Betydning

Mange greske adelsætter og også den makedonske kongefamilie regnet Herakles som sin stamfar.

I gresk diktning og billedkunst spiller Herakles en stor rolle: Sofokles' Kvinnene i Trakhis, om hans død, Evripides' Den vanvittige Herakles dreier seg om forholdet til Megara, i Evripides' Alkestis, der han redder Alkestis fra dødens grep, har han burleske trekk.

Filosofene idealiserte ham, og for kynikerne og stoikerne ble han eksempelet på utholdenhet og stod som menneskeslektens velgjører.

Vasemaleri og skulptur skildrer hans bedrifter og muskuløse skikkelse med løvehuden og køllen som attributter i et utall fremstillinger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hjortsø, Leo: Greske guder og helter, 1998, isbn 82-525-3525-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg