Jonere var en av de greske hovedstammene i antikken; ifølge mytologien etterkommere etter Ion, som stammet fra Hellen.

Den eldre oppfatningen var at jonerne utgjorde den første bølgen av greske innvandrere til Hellas, kort etter år 2000 fvt. Nyere forskning har modifisert dette bildet: jonisk dialekt og jonere kan man først tale om ved slutten av 1000-tallet, da den greske verden ble omkalfatret etter den doriske vandringen og mange etterkommere etter de «mykenske» grekere drog østover havet. I historisk tid kan man utvilsomt tale om en jonisk identitet. Jonerne bebodde Attika, Evboia, øyene i Egeerhavet og de sentrale delene av Lilleasias vestkyst. Den «joniske vandringen» over havet til Lilleasia i omkring år 1000 har kanskje delvis gått via Athen, som i alle fall ble ansett som jonernes moderby. Felles for jonerne var Apollon-helligdommen på Delos.

I snevrere forstand brukes jonere om den joniske befolkningen i Lilleasia, hvis område også kalles Jonia. De hadde sin felles-joniske helligdom på Mykale-neset og dannet et kultforbund som aldri ble noen politisk faktor. Ledende stater var Milet og Efesos, samt øyene Khios og Sàmos. Jonernes storhetstid var under den greske kolonisasjonen i perioden ca. 750–600, da særlig Milet spilte stor rolle som moderby. Det joniske element ble fremtredende både ved Svartehavet og i Sør-Italia og på Sicilia. Politisk kom jonerne under lyderne på 600-tallet fvt. og under perserne i 546. Kort før 500 gjorde de opprør (se perserkrigene), og etter disse krigene ble de medlemmer i det deliske (eller attiske) sjøforbund. Etter spartansk dominans som følge av den peloponnesiske krigen, tilfalt Jonia ved kongefreden i 386 Persia. Senere ble Jonia en del av den hellenistiske verden og kom til sist under romerne.

Kontakten med Orienten førte til at Jonia på 500-tallet fvt. både materielt og kulturelt inntok en ledende stilling i den greske verden. Den episke diktning stod sterkt (Homer ca. 700), og naturfilosofi (blant annet Thales og Anaximander), geografi og historie (Herodot) oppstod. Grekernes arkitektur, skulptur, livsstil og moter ble preget av jonerne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.