Statuett av Zevs fra Dodona. 400-tallet f.Kr. Nasjonalmuseet i Athen.

av Opphavsperson ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Zevs, den høyeste og mektigste gud i gresk mytologi, tilsvarer Jupiter i romersk mytologi. Zevs var den altskuende himmelgud, far og herre for guder og mennesker, husets og arnens gud, gjestevennskapets gud og rettferdighetens gud. Fjellet Olympos var Zevs' bolig.

Navnet Zevs pater er etymologisk beslektet med det latinske Jupiter, med felles opphav i den indoeuropeiske himmel- eller lysgud, Dy'aus pi'tar (sanskrit, 'fader himmel').

Zevs var sønn av Kronos og Rhea. Kronos slukte sine barn, men moren reddet Zevs og gjemte ham i en hule i fjellet IdaKreta. Senere styrtet han Kronos og de andre titaner i Tartaros. Han var gift med sin søster Hera og hadde med henne sønnene Ares, Hefaistos og datteren Hebe. Med Leto hadde han tvillingene Apollon og Artemis. Gjennom sine kjærlighetseventyr med jordiske kvinner (Semele, Io, Evrope, Leda) ble han stamfar for mange adels- og kongefamilier. Hans brødre var Poseidon og Hades.

Som himmelgud var Zevs også værgud, han sendte regn og snø, og var særlig tordenens og lynets gud, som rammet syndere med sine tordenkiler. Som rettens vokter hadde han Dike, rettferdighetens gudinne, ved siden av seg. Han veide menneskenes skjebne; skjebnen måtte han bøye seg for, men den identifiseres gjerne med hans vilje (Moira). Symbol på hans makt var lynet, tordenskrallet og ørnen. Hans viktigste helligdommer var i Dodona i Epeiros (med orakel) og Olympia i Elis, der lekene ble feiret til hans ære.

Etter grekernes innvandring i Hellas (ca. 2300–1900 f.Kr.) opptok Zevs-mytene mange trekk fra religionen til den førgreske befolkningen. Fra 400-tallet f.Kr. av fikk Zevs hos diktere (Aiskhylos) og filosofer (stoikerne) monoteistiske trekk: Zevs ble den høyeste, den allmektige, den som styrer naturen eller kosmos.

I kunsten ble Zevs ofte avbildet idet han holder et septer eller et lyn. I gresk kunst regnes den ca. 13 meter høye Zevs-statuen i Olympia som et av verdens sju underverker; dette mesterverket, som er gått til grunne, ble laget i gull og elfenben av Feidias.

  • Burkert, Walter: Greek religion, 1985, isbn 0-674-36280-2, Finn boken
  • Cook, Arthur Bernard: Zeus : a study in ancient religion, 1914-40, 3 b. i 5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.