Fremstilling av Zevs med hest og vogn fra Stories from the Greek Tragedies av Alfred Church (1880).

av Alfred Church. Falt i det fri (Public domain)

Zevs, den høyeste og mektigste guden i gresk mytologi. Zevs er den allseende himmelguden, far og herre for guder og mennesker, husets og arnens gud, gjestfrihetens gud og rettferdighetens gud.

Symboler på Zevs' makt er lynet, tordenskrallet og ørnen. Ifølge mytologien bor han på fjellet Olympos.

Zevs tilsvarer Jupiter i romersk mytologi. Navnet Zevs pater er etymologisk beslektet med det latinske Jupiter. Navnene har felles opphav i den indoeuropeiske himmel- eller lysguden Dy'aus pi'tar (sanskrit, 'fader himmel').

Zevs er sønn av Kronos og Rhea. Kronos slukte sine barn, men moren reddet Zevs og gjemte ham i en hule i fjellet IdaKreta. Senere styrtet Zevs Kronos og de andre titaner i Tartaros. Han er gift med sin søster Hera og har med henne sønnene Ares, Hefaistos og datteren Hebe. Med Leto har han tvillingene Apollon og Artemis.

Gjennom sine kjærlighetseventyr med de jordiske kvinnenene Semele, Io, Europa og Leda ble Zevs stamfar for mange adels- og kongefamilier. Hans brødre er Poseidon og Hades.

Som himmelgud er Zevs også værgud. Han sender regn og snø, og er særlig tordenens og lynets gud, som rammer syndere med sine tordenkiler.

Som rettens vokter har han Dike, rettferdighetens gudinne, ved siden av seg. Han veier menneskenes skjebne; skjebnen, Moira, må han bøye seg for, men den identifiseres gjerne med hans vilje.

Zevs' viktigste helligdommer var i Dodona i Epeiros (med orakel) og Olympia i Elis, der de olympiske lekene ble feiret til hans ære.

Etter grekernes innvandring i Hellas cirka 2300–1900 f.Kr., opptok Zevs-mytene mange trekk fra religionen til den førgreske befolkningen.

Fra 400-tallet f.Kr. av beskrev diktere som Aiskhylos og filosofer (stoikerne) Zevs med monoteistiske trekk: han ble beskrevet som den høyeste, den allmektige, den som styrer naturen eller kosmos.

I kunsten ble Zevs ofte avbildet mens han holder et septer eller et lyn. Den cirka 13 meter høye Zevs-statuen i Olympia regnes som et av verdens sju underverker. Dette mesterverket, som er gått til grunne, ble laget i gull og elfenben av Feidias.

  • Burkert, Walter: Greek religion, 1985, isbn 0-674-36280-2, Finn boken
  • Cook, Arthur Bernard: Zeus : a study in ancient religion, 1914-40, 3 b. i 5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.