Fado er en urban portugisisk musikkform som tradisjonelt framføres til akkompagnement av portugisisk gitar, et luttinstrument med seks dobbeltstrenger (strengekor). Fado er et musikalsk uttrykk for sterke følelser – kjærlighet, savn, melankoli og lengsel. Framføringsformen er intens, med en utstrakt bruk av rubato. Fado er kjent fra begynnelsen av 1800-tallet. I 2011 ble fado oppført på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv.
Fadosanger i Lisboa med akkompagnatør på portugisisk gitar.
I Coimbra dyrkes en fadostil knyttet til byens universitet, som er Portugals eldste. Musikken framføres i større grupper, ofte kledd i tradisjonelle akademiske kapper. Denne gruppen er ved ingeniørstudiet.
Historie
Amalia Rodrigues var en legendarisk fadosanger, kjent som Dronningen av fado.
Fado oppsto omkring 1830 i Lisboa. Den tidlige fadoen var påvirket av lokale folkemusikktradisjoner og trolig også av maurisk musikk. Sjangeren knyttes gjerne til den urbane arbeiderklassen, sjøfolk og fiskere. Den gamle bydelen Alfama regnes som fadoens fødested.
Fado er sterkt knyttet til portugisisk nasjonal identitet og har også spilt en politisk rolle. Diktaturregimet til António Salazar, som styrte landet fra 1932 til 1968, brukte kjente fadosangere i sin propaganda, noe som for mange bidro til å gi sjangeren et dårlig rykte. Samtidig var det utøvere ved universitetet i Coimbra som brukte fado som et uttrykk for motstand mot regimet. Sjangeren ble også brukt som politisk uttrykk under nellikrevolusjonen i 1974.
Fado har hatt innflytelse på musikken i flere av de tidligere portugisiske koloniene i Afrika og Asia. Morna-sjangeren på Kapp Verde-øyene bygger på tidlige fadoformer.
Fadoformer
Det finnes to ulike fadoformer, en fra Lisboa og en fra Coimbra. Den mest kjente er Lisboavarianten som framføres av én sanger, tradisjonelt akkompagnert av to eller tre musikere på luttinstrumentet portugisisk gitar og gjerne også vanlig gitar. Denne formen er intens og emosjonell, med stort rom for personlig tolkning og en rik ornamentering i både stemme og instrumenter. De største fadoartistene finner vi innen denne stilen og det er også denne fadoen turister gjerne blir kjent med på byens restauranter og kaféer.
Fadoen fra Coimbra oppsto på slutten av 1800-tallet i byens universitetsmiljø der den utviklet seg fra gamle trubadursanger, serenader og studentersanger. Den kalles også studentfado, og framføres gjerne utendørs av større amatørgrupper som også kan inkludere kor. Musikerne og sangerne opptrer kledd i tradisjonelle akademiske drakter med mørke kapper. I forhold til fadoen fra Lisboa følger denne formen i større grad fastlagte arrangementer.
Artister
Fadosjangeren har fostret flere store artister som har hatt en enorm popularitet. En av de tidligste var gitaristen og sangeren Maria Severa (1820-1846) som var sentral i utviklingen av sjangeren, blant annet gjennom musikalsk påvirkning fra familiens romkultur. Amália Rodrigues (1920-1999) – gjerne kalt fadoens dronning – var 1900-tallets aller største stjerne og den viktigste internasjonale ambassadøren for fado og portugisisk musikkultur.
Siden 2000 har Katia Guerreiro (født 1976), Ana Moura (født 1979) og Mariza (Marisa dos Reis Nunes, født 1973) vært ledende fadosangere. Spesielt Mariza har bidratt til en modernisering og popularisering av sjangeren og har flere ganger toppet de portugisiske hitlistene.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.