Ved en folketelling i juli 2004 ble det registrert 924 642 østtimoresere; her mangler imidlertid tall for titusener som fortsatt var flyktninger i indonesisk Vest-Timor. Etter kraftig vekst ble innbyggertallet i hovedstaden Dili tidlig i 2006 anslått til rundt 150 000. Titusener flyktet imidlertid fra byen under uroligheter senere på året.

Befolkningen er etnisk mangfoldig og kan inndeles i fire hovedgrupper: melanesiere, papuere, proto-malayer og malayer. Portugisiske aner er utbredt (mestiser eller topasser), og det finnes også noen med afrikanske aner etter kontakt med Portugals afrikanske kolonier. Før den indonesiske anneksjonen omfattet proto-malayene 60?% av befolkningen. En kinesisk minoritet på ca. 2 % har drevet handelsvirksomhet i århundrer. Under det indonesiske overherredømme ble immigranter fra Java, Sulawesi og andre øyer oppmuntret til å bosette seg i Øst-Timor. Ved slutten av det indonesiske styret i 1999 utgjorde indonesiske innvandrere ca. 1/5 av befolkningen, noe som skapte spenninger mellom hovedsakelig muslimske innvandrere og kristne østtimoresere. Over 90 % av den opprinnelige befolkningen var katolikker. Landet er tettest befolket langs østkysten og i deler av innlandet; minst langs vestkysten.

Under en væpnet konflikt i forbindelse med selvstendighetskampen i siste del av 1990-årene, flyktet ca. 260 000 østtimoresere til det indonesiske Vest-Timor. De fleste vendte tilbake etter tusenårsskiftet, men 2006 tvang etnisk og sosial uro på ny titusener på flukt over grensen. Særlig under denne siste konflikten kom regionale motsetninger og etniske skillelinjer skarpt til uttrykk, i første rekke mellom lorosae (østlendinger) og loromonu (vestlendinger).

Forventet levealder er 55 år for menn og 61 år for kvinner (WHO, 2003). Fødselsraten var blant de høyeste i verden: 47,4 per 1000 i perioden 2000–05; opp fra 31,5 i 1995–2000. 2004 ble det registrert en barnedødelighet på 80 per 1000 frem til 5 års alder.

Omlag 90 % er katolikker, 3 % er protestanter, 4 % er muslimer og i tillegg er det små minoriteter av hinduer og buddhister.

Det tales en rekke ulike språk i Øst-Timor, og det ble tidlig språkstrid i den nye nasjonen. Portugisisk og tetum (et av flere stedlige språk) ble valgt til landets to offisielle språk, selv om bare ca. 20 % forstår portugisisk. Det indonesiske språket bahasi Indonesia ble vraket, selv om dette blir forstått av flertallet etter å ha vært offisielt språk under okkupasjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.