Økonomi og næringsliv i Øst-Timor

Økonomi og næringsliv i Øst-Timor, 41,8 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2014). Med dette er Øst-Timor blant de 36 fattigste land i verden og det fattigste landet i Sørøst-Asia. Økonomien er i hovedsak basert på produksjon og eksport av olje og gass.

Historisk bakgrunn

Før den portugisiske koloniadministrasjonens oppbrudd i 1975 var Øst-Timor det minst utviklede området i både Øst- og Sørøst-Asia. Som følge av den indonesiske invasjonen og derpå følgende geriljavirksomhet ble økonomien ytterligere forverret, noe som i perioder ga seg utslag i sultkatastrofer. Indonesiske myndigheter foretok imidlertid betydelige investeringer i jordbruk og samferdsel, samt i utdannings- og helseinstitusjoner.

Under den væpnede konflikten 1999 brøt bankvesenet sammen. Ved selvstendigheten i 2002 ble amerikanske dollar innført som offisiell valuta, men i november 2003 kom også de første timoresiske centavos-myntene i omløp. Samme år åpnet også de tre første forretningsbankene i Dili.

En faglig landsorganisasjon ble dannet 2001. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har opprettet en myndighet for arbeidsmarkedsspørsmål, innført arbeidsrett og regler for arbeidsmiljø.

Olje og gass

Rike petroleumsforekomster ble i 1990-årene påvist i Timorsjøen mellom Øst-Timor og Australia. Et omtvistet havområde sørøst for Øst-Timor, det såkalte Joint Petroleum Development Area (JPDA) forvaltes av Øst-Timor og Australia i fellesskap. Avtaler inngått mellom de to land i 2001 og 2006, sikrer Øst-Timor 90 prosent av royaltyinntektene fra gassfeltene Bayu–Undan og Greater Sunrise i JPDA. Avtalen av 2006 utsetter den endelige fastsetting av nasjonale grenser innen JPDA i 50 år.

Bayu–Undan-feltet har siden tusenårsskiftet vært under utbygging med Phillips Petroleum som operatør. Gassen føres i rør til Darwin i Australia. Øst-Timor arbeider med planer om å bygge en rørledning fra Greater Sunrise feltet til Beaco på sørkysten av Øst-Timor med sikte på å bygge et petrokjemisk anlegg og etablere annen industriell virksomhet i dette området.

Petroleumsinntektene utgjør cirka 90 prosent av inntektsstrømmen til Øst-Timor, som i juni 2005 etablerte oljefondet Timor-Leste Petroleum Fund. Fondet ble etablert etter tilnærmet mønster av det norske Statens pensjonsfond utland, hvor inntektene fra olje- og gassutvinningen skal kanaliseres. Petroleumsfondet var i 2018 var på 15 803 millioner amerikanske dollar. Det beløpet, som årlig overføres til statsbudsjettet, skal ifølge regelverket fastsettes til «Estimated Sustainable Income (ESI)", som er satt til tre prosent av petroleumsfondet. Med dette vil petroleumsfondet kunne trygge Øst-Timors økonomi på lengre sikt.

Primærnæringene

Primærnæringene bidrar med 9,1 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetter 41 prosent av den yrkesaktive befolkningen.

De viktigste jordbruksproduktene er kaffe, ris, mais, søtpoteter, maniok, soyabønner, mango, bananer, kakao, diverse krydder, kokosnøtter og bomull. Husdyrhold, med storfe, sau og vannbøfler, er en betydelig næring. Gode fiskebanker finnes utenfor øst- og vestkysten, men kommersielt fiske drives i lite omfang.

Industri

Industriens bidrag til landets BNP utgjør 56,7 og sysselsetter 13 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Kaffeindustrien har tradisjonelt vært dominerende, og i 2004 ble et av verdens største anlegg for behandling av råkaffe åpnet i Estado. For øvrig finnes noen mindre tekstilfabrikker og en liten fiskeindustri.

Energi

Landet hadde en produksjonskapasitet på cirka 40 MW inntil den væpnede konflikten i 1999, da samtlige vannkraftverk ble mer eller mindre ødelagt. I enkelte distrikter var bare cirka 10 prosent av husstandene knyttet til elektrisitetsforsyningen. Gjenreisningen av kraftsektoren er blitt finansiert ved internasjonal bistand, blant annet fra Norge, men var 2016 ennå ikke fullført. I 2016 var om lag 50 prosent knyttet til det landsomfattende elnettet. I tillegg var rundt 7 prosent tilknyttet et lokalnett som blir understøttet av et mikrovannkraftverk eller solcelleanlegg.

Utenrikshandel

Landets eksport utgjorde i 2017 16,7 millioner amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 681,2 millioner amerikanske dollar. Øst-Timor hadde med dette et stort underskudd på handelsbalansen med utlandet. I tillegg til olje og gass er kaffe og kveg er de viktigste eksportvarer. Basisvarer som for eksempel ris, sukker og mel, samt petroleum må importeres.

De fem største eksportmarkedene var i 2017: Indonesia (25,38 prosent), USA (22,30prosent), Tyskland (13,65 prosent), Kina (8,49 prosent) og Australia (5,94 prosent).

De fem viktigste markedene for import var i 2017: Indonesia (31,68 prosent), Kina (15,12 prosent), Singapore (13,09 prosent), Hongkong (10,11 prosent) og Vietnam(6,61prosent).

Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, kjemikalier, brensel og kunstgjødsel.

Samferdsel

Veinettet er lite utbygd og har generelt lav standard. Hovedstaden Dili har internasjonal lufthavn og havn.

Utviklingsbistand til Øst-Timor

Øst-Timor mottar bilateral utviklingsbistand fra en rekke land og multilateral bistand fra blant annet FN, EU og Den asiatiske utvilingsbank.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg