planteslekt i furufamilien. Bartrær med flerårige nåler som sitter enkeltvis på kvistene. Hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene er gule, og det dannes store mengder pollen som flyr med vinden. Hunnblomstene er røde og sitter sammen i kongler som modnes i løpet av året. 50 arter, de fleste i Øst-Asia, derav mange med meget begrenset utbredelse. Mer utbredt og økonomisk langt viktigere er de nordamerikanske artene, som hvitgran og sitkagran. I Europa er 3 arter opprinnelig viltvoksende.
Vanlig gran
Picea abies, er den eneste opprinnelig viltvoksende arten i Norge. Den har kjegleformet vekst med tett bar som dekker stammen helt ned til bakken når treet får stå fritt. Ingen andre trær i Norge blir så høye som granen. I Hurdal og Setskog er målt trær på ca. 40 meter. Tykkelsen er derimot ikke så stor som hos flere andre trearter. Stammer med større tverrmål enn 1 m er sjeldne.
Vanlig gran er meget formrik. Ytterformene er hengegran, slangegran, som har nesten ugrenete kvister, og søylegran, Picea abiesf.columnaris. Granen er en av de siste treartene som innvandret til Norge etter istiden. Den er svært livskraftig og har utkonkurrert andre trearter, så den utgjør hovedmassen av skogen i Norge. Gran er det viktigste skogstreet på Østlandet, mye av Sørlandet, i Trøndelag og i den sørlige delen av Nordland. På Vestlandet er gran viltvoksende bare i de innerste delene av fjordene. Den finnes plantet nord til Finnmark. I indre strøk av Troms og Finnmark finnes noen spredte forekomster av en underart av vanlig gran, sibirgran.
Mange utenlandske granarter er plantet i Norge, dels som park- og prydtrær, dels som treplantninger i skog eller i trebare strøk, særlig på Vestlandet. De viktigste er hvitgran, svartgran, Picea mariana, engelmanngran, Picea engelmannii, sitkagran og orientgran, Picea orientalis. Alle, så nær som den siste, stammer fra Nord-Amerika.
Navnet gran brukes også om noen andre slekter i furufamilien: edelgran, Abies, douglasgran, Pseudotsuga, og hemlokkgran, Tsuga.
Skade
Skade, se grantørke, samt de enkelte skadeorganismer, f.eks. granbarkbille, gransnutebille, granbarstripe, granrust.