I musikken regnes barokken vanligvis fra solosangens og operaens oppståen ca. 1600 til tiden omkring Bachs dødsår ca. 1750. Instrumentalmusikken gjennomgår en rik utvikling i barokken, formene løsrives fra vokalmusikken, instrumentene forbedres, og nye typer oppfinnes. En rekke nye former blir dannet: suite, sonate, solokonsert, concerto grosso, rondo, dacapoarie, opera, pasjon, oratorium, kantate.
Stilistisk gjør to motsatte tendenser seg gjeldende:
Den akkordiske stil, som bygger på solosang (monodi) med akkompagnement (generalbass), og som fører til at dur- og molltoneartene og tonika-dominant-funksjonene blir fastslått.
Kontrapunktikken, som bygger på den nederlandske polyfoni, og som når sitt høydepunkt i J. S. Bachs fuger.
Blant de mest berømte komponister i barokkmusikken kan nevnes: Monteverdi, Sweelinck, Gesualdo, Schütz, Buxtehude, Lully, Purcell, Corelli, A. Scarlatti, D. Scarlatti, Couperin, Vivaldi, Rameau, Pergolesi, Bach, Händel, Telemann.
Se for øvrig de enkelte land, bl.a. Tyskland, Italia og Frankrike.
Et utvalg kjente musikkverker
| Komponist | Verk | År |
| Claudio Monteverdi | Orfeo, opera | 1607 |
| Gregorio Allegri | Miserere, korverk | |
| Heinrich Schütz | Jesu syv ord på korset, oratorium | ca. 1660 |
| Henry Purcell | Dido og Aeneas, opera | 1689 |
| Arcangelo Corelli | Concerti grossi, opus 6 | 1714 |
| Alessandro Scarlatti | Sinfonia di concerto grosso nr. 2 i D | 1715 |
| Tomaso Albinoni | Concerto a cinque i d-moll, opus 9 nr. 2 | |
| Antonio Vivaldi | De fire årstidene, fiolinkonserter | ca. 1725 |
| Fløytekonsert i F-dur, opus 10 nr. 1 | ||
| Johann Sebastian Bach | Brandenburgerkonsertene | 1721 |
| Messe i h-moll | 1747–48 | |
| Goldbergvariasjonene, klaververk | 1742 | |
| Toccata og fuge i d-moll, BWV 565, orgelverk | ||
| Georg Friedrich Händel | Water Music, orkesterverk | 1717 |
| Music for the Royal Fireworks, orkesterverk | 1749 | |
| Messias, oratorium | 1742 | |
| Giovanni Battista Pergolesi | La serva padrona, intermezzo | 1733 |
| Stabat mater | 1736 |