Etoslæren, viktig side ved gresk musikkforståelse. Pythagoreernes lære om musikkens store betydning i formingen av den menneskelige personlighet ligger til grunn for Damons etoslære, som så videreutvikles av bl.a. Platon, Aristoteles, Theofrastos og Aristoxenos.

Etoslæren er nær forbundet med læren om musikkens evne til å uttrykke sjelelige holdninger og tendenser, og avbilde sjelelig-karaktermessige stemthetstilstander (mimesis-teorien). Musikken både uttrykker etos og bevirker etos. Etoslæren spiller en sentral rolle i begrunnelsen av musikkens plass i oppdragelsen; den gode musikk bidrar til å forme harmoniske personligheter med sans for det skjønne og gode i tilværelsen. Også gresk statstenkning (for eksempel Platon) er influert av den musikalske etoslære.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.