rayleighspredning

Rayleighspredning, elastisk spredning av lys eller annen elektromagnetisk stråling mot partikler med liten størrelse sammenlignet med bølgelengden til strålingen. Først beskrevet av Lord Rayleigh. Effekten er i sterk grad bølgelengdeavhengig, og hyppigheten øker omvendt proporsjonalt med fjerde potens av bølgelengden for den aktuelle strålingen. Det betyr at forekomsten av rayleighspredning for den mest kortbølgede delen av blått lys med bølgelengde λ ≈ 0,4 μm er tilnærmet 9 ganger hyppigere enn for rødt lys med bølgelengde λ ≈ 0,7 μm. Rayleighspredning forekommer særlig i de øverste 4–5 km av atmosfæren, og er det fenomenet som gjør at himmelen er blå på skyfrie dager. Pga. denne atmosfæriske effekten var de optiske sensorene i de første jordobservasjonssatellittene ikke utstyrt med opptaksbånd for den blå delen av sollyset, fordi det var problematisk å foreta noenlunde sikre tolkninger av målinger i dette spektralbåndet.

Faktaboks

rayleighspredning
molekylær spredning
Uttale
rˈeili-
Også kjent som
molekylær spredning

Se også spredning.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg