Schmidt-teleskop

Bildet viser strålegangen og bildefokus (til venstre) i et Schmidt-Cassegrain-teleskop.
Av .

Schmidt-teleskop er et fotografisk teleskop som ble utviklet av Bernhard Schmidt i 1931. Schmidt-teleskopene kan konstrueres med mye større lysstyrke enn vanlige reflektorer. I astronomien er de særlig velegnet, idet de er koma-frie og gir et skarpt billedfelt som er flere hundre ganger større enn for teleskoper med parabolske speil. De brukes nå innenfor alle grener av naturvitenskapen og i mange bildetekniske områder (blant annet TV).

Faktaboks

også kjent som:

Schmidt-kamera

Oppbygning

Schmidt teleskopet består av et sfærisk hovedspeil. Foran dette plasseres en korreksjonsplate som fjerner den sfæriske aberrasjonen. Sfærisk aberrasjon er en avbildningsfeil som skyldes at randsonen bryter lyset sterkere enn sentralsonen i en sfærisk speilflate og derfor ikke ikke fokuserer innkommende lysstråler til samme bildeplan.

Bruk i astronomien

To store Schmidt-teleskoper finnes på Karl Schwarzschild-observatoriet i Tyskland (ferdig 1960) og på Palomar-observatoriet i USA (1948). De sfæriske hovedspeilenes diametere er henholdsvis 203 og 183 cm, korreksjonsplatene har en effektiv åpning på 134 og 122 cm, og åpningsforholdene er 1:3,0 og 1:2,5. Det største Schmidt-kameraet i rommet er photometeret på NASAs Kepler-romteleskop, med diameter 95 cm, som ble skutt opp i 2009.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg