Detektor, instrument eller utstyr til påvisning av skjulte eller ikke direkte sansbare signaler, gjenstander eller prosesser.

Faktaboks

Uttale
detˈektor
Etymologi
av latin ‘oppdage, avsløre’

Detektorer brukes innen mange forskjellige områder. De gis navn dels etter bruk, dels etter virkemåte. Slik kan for eksempel en branndetektor i et brannvarslingssystem være røykdetektor (kjemisk), infrarød detektor som reagerer på varmestråling eller termodetektor som reagerer på temperaturstigning (se også alarmsystem).

Enkle detektorer lages som nullindikatorer, med en måleanordning som normalt ikke viser noe signal, men som gir tydelig hørbart eller synlig signal hvis påvirkningen overskrider en valgt grense. Dette er prinsippet for branndetektorer og andre varslingsdetektorer (metall-, våpen-, minedetektor, og så videre, se magnetometer).

I detektorer for radioaktiv (ioniserende) stråling frembringer den stråling som absorberes i detektoren, et lysglimt eller en elektrisk puls, som overføres til et synlig eller hørbart signal. I noen detektorer, f.eks. geigertelleren, er signalet uavhengig av strålingens egenskaper, mens man fra andre detektorer – scintillasjonsteller, ionisasjonskammer, halvlederteller – kan få signaler som varierer i størrelse med strålingens egenskaper og derfor gir opplysninger om dem.

I elektronikken benyttes detektor som betegnelse på den delen av en radiomottager som gjenvinner audiosignalet fra bærebølgen slik at det blir forståelig (demodulator).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg