Detektor, instrument eller utstyr til påvisning av skjulte eller ikke direkte sansbare signaler, gjenstander eller prosesser. Detektorer brukes innen mange forskjellige områder. De gis navn dels etter bruk, dels etter virkemåte. Slik kan f.eks. en branndetektor i et brannvarslingssystem være røykdetektor (kjemisk), infrarød detektor som reagerer på varmestråling eller termodetektor som reagerer på temperaturstigning (se også alarmsystem).

Enkle detektorer lages som nullindikatorer, med en måleanordning som normalt ikke viser noe signal, men som gir tydelig hørbart eller synlig signal hvis påvirkningen overskrider en valgt grense. Dette er prinsippet for branndetektorer og andre varslingsdetektorer (metall-, våpen-, minedetektor osv. (se magnetometer).

I detektorer for radioaktiv (ioniserende) stråling frembringer den stråling som absorberes i detektoren, et lysglimt eller en elektrisk puls, som overføres til et synlig eller hørbart signal. I noen detektorer, f.eks. geigertelleren, er signalet uavhengig av strålingens egenskaper, mens man fra andre detektorer – scintillasjonsteller, ionisasjonskammer, halvlederteller – kan få signaler som varierer i størrelse med strålingens egenskaper og derfor gir opplysninger om dem.

I elektronikken benyttes detektor som betegnelse på den delen av en radiomottager som gjenvinner audiosignalet fra bærebølgen (demodulator).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.